Kan statsråden redegjøre for hvilke budsjettår regjeringens havvindsubsidier forventes å belaste, hvordan utbetalingene er planlagt fordelt over tid, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for tempoet i disse utbetalingene?

Kan statsråden redegjøre for hvilke budsjettår regjeringens havvindsubsidier forventes å belaste, hvordan utbetalingene er planlagt fordelt over tid, og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for tempoet i disse utbetalingene?

Det er vedtatt betydelige statlige subsidier til havvindprosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med anslåtte kostnadsrammer på henholdsvis 23 milliarder kroner og 35 milliarder kroner. Det er lagt til grunn at subsidiene til havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II skal inflasjonsjusteres, med første kvartal 2023 som utgangspunkt. Dette innebærer at de faktiske utbetalingene over tid kan bli betydelig høyere enn det opprinnelige anslaget på 23 milliarder kroner, avhengig av inflasjonsutviklingen. For å gi Stortinget et mest mulig korrekt og oppdatert beslutningsgrunnlag, er det derfor viktig å få klarhet i hvordan denne inflasjonsjusteringen vil påvirke de årlige utbetalingene, samt den samlede kostnadsrammen over tid. Det bes om at statsråden i sitt svar synliggjør hvordan inflasjonsjusteringen er innarbeidet i anslagene, og hvilke konsekvenser dette har for belastningen på statsbudsjettet i de ulike budsjettårene.

Stortinget har gitt Energidepartementet fullmakt til å inngå forpliktelser om å støtte to konkrete havvindprosjekter i norske havområder.
I 2024 tildelte Energidepartementet gjennom en auksjon et prosjektområde i Sørlige Nordsjø II til Ventyr SNII AS. Energidepartementet har inngått en differansekontrakt med Ventyr. Under differansekontrakten er staten forpliktet til å støtte kraftproduksjonen, men slik at de samlede forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 23 mrd. 2023-kroner. Beløpene i differansekontrakten, herunder kostnadsrammen, skal inflasjonsjusteres én gang ved ferdigstillelse av anlegget. Endringene skal baseres på KPI fra første kvartal 2023 til det kvartalet anlegges ferdigstilles. Statsstøtte betales ikke ut før anlegget er i drift.
Regjeringen legger til grunn at teknikken for OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid) skal brukes når det i statsbudsjettet skal avsettes bevilgninger til støtte til havvind i Sørlige Nordsjø II, jf. Energidepartementets Prop. 1 S (2025-2026). Dette innebærer at bevilgningene skal om lag følge aktiviteten i prosjektene. Det betyr at majoriteten av statsstøtten settes av på statsbudsjettet under investeringsfasen av prosjektene. For Sørlige Nordsjø II er investeringsperioden anslått til å vare i tre år. En andel av bevilgningen som sjablongmessig tilsvarer anslåtte kostnader til drift, vedlikehold, fjerning og opprydning, skal bevilges i driftsfasen. For Sørlige Nordsjø II er denne andelen anslått til 20 pst. av statens samlede utgifter. Denne andelen skal bevilges de tre første årene av driftsfasen.. Når statsstøtten skal settes av avhenger dermed av den videre framdriften i prosjektet og når det fattes investeringsbeslutning. Ventyr SNII AS har frist til å sende inn konsesjonssøknad i oktober 2026. Etter dette skal konsesjonssøknaden behandles i tillegg til at det skal utarbeides en detaljplan som må behandles før investeringsbeslutning kan fattes. Det er i dag usikkert når Ventyr vil fatte investeringsbeslutning for Sørlige Nordsjø II. I Energidepartementets Prop. 1 S (2025-2026) og Prop. 1 S (2025-2026) Gul bok 2026 er det lagt til grunn at investeringsbeslutning fattes i 2028 og at første bevilgning kommer samme år. Basert på denne forutsetningen anslås det en bevilgningsprofil på anslagsvis 6,9 mrd. 2026-kroner i 2028, 2029 og 2030. Gjenværende 20 pst. tilsvarende til sammen 5,1 mrd. 2026-kroner bevilges over tre år fra og med 2031 basert på samme forventinger om fremdrift i prosjektet.
Stortinget har også gitt Energidepartementet fullmakt til å inngå forpliktelser om støtte til flytende havvind i Vestavind F (inkl. Utsira Nord) og Vestavind B, men slik at de samlede statlige forpliktelsene ikke overstiger en kostnadsramme på 35 mrd. 2025-kroner. Utsira Nord Havvind DA og Harald Hårfagre AS ble tildelt hvert sitt prosjektområde i Utsira Nord i februar 2026. Selskapene som er tildelt prosjektområde, skal gjennomføre prosjektspesifikk konsekvensutredning og sende inn konsesjonssøknad. Dersom begge selskap sender inn konsesjonssøknad vil det gjennomføres en støttekonkurranse. Iht. havenergilovforskrifta § 7 har konsortiene inntil to år på seg til å sende inn konsesjonssøknad etter at programmet for konsekvensutredningen er fastsatt. Støttekonkurransen vil bli gjennomført så snart som mulig etter at begge selskap har sendt inn konsesjonssøknad. Selskapet som byr minst statsstøtte per MW vil vinne konkurransen, og departementet vil inngå statsstøtteavtale med vinneren av støttekonkurransen. Statsstøtte vil bli gitt som investeringsstøtte, der 10 pst. blir utbetalt etter at investeringsbeslutning er fattet. Resten av støtten vil utbetales når anlegget er ferdigstilt. Rammen og utbetalingen skal inflasjonsjusteres basert på endringene i KPI.
Departementet legger til grunn teknikken i OPS-rammeverket også for bevilgningene til Utsira Nord. Ettersom støtten skal utbetales som investeringsstøtte med siste utbetaling når anlegget er ferdigstilt, vil bevilgningen gjennomføres i investeringsfasen av prosjektet (anslagsvis over tre til fire år). Bevilgningsprofilen for Utsira Nord vil dermed avhenge av videre framdrift i prosjektene. Dette er i dag usikkert. Basert på den informasjonen departementet har i dag vil en investeringsbeslutning kunne fattes tidligst i 2030. Hvor mye som skal settes av vil være avhengig av utfallet av støttekonkurransen, men kan ikke overstige kostnadsrammen på 35 mrd. 2025-kroner.