Tror finansministeren at grensehandelen vil øke eller reduseres som følge av at Sverige halverer matmomsen?

Tror finansministeren at grensehandelen vil øke eller reduseres som følge av at Sverige halverer matmomsen?

Sverige har allerede betydelig rimeligere matpriser enn Norge, bl.a. grunnet lavere avgifter. Sverige har allerede lavere matmoms enn i Norge, og 1. april vil matmomsen halveres i Sverige noe som vil føre til ytterligere reduserte priser. FrP har lenge ønsket det samme i Norge slik at folk flest får lavere matpriser, noe Ap-regjeringen ikke ønsker.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelsundersøkelse brukte nordmenn 11,3 mrd. kroner på grensehandel i 2025. Dette er en økning på 2,2 pst. fra 2024, målt i nominelle kroner. Til sammenligning var den gjennomsnittlige norske prisveksten på 3,0 pst. i 2025. Samtidig finner SSB at antall dagsturer til utlandet trolig har gått noe ned i 2025. Samlet tyder dette på at grensehandelen reelt sett har vært om lag uendret fra 2024 til 2025. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Omsetningen i detaljhandelen (utenom motorvogner) endte ifølge SSB på 650 mrd. kroner (ekskl. merverdiavgift) i 2024. Nivået på grensehandel utgjør med andre ord under 2 pst. av detaljhandelen i Norge.
Sverige senker merverdiavgiften på næringsmidler midlertidig fra 12 pst. til 6 pst. i perioden 1. april 2026 – 31. desember 2027. Dersom reduksjonen veltes fullt over i prisene, vil avgiftsreduksjonen gi 5,4 pst. lavere priser på berørte varer. Lavere priser trekker isolert sett i retning av økt handel. Hvilken effekt denne endringen vil ha på grensehandelen, er likevel usikkert. Årsakene til grensehandel er sammensatte og påvirkes av langt mer enn avgiftsforskjeller mellom Norge og Sverige. Andre faktorer er generelt høyere kostnadsnivå i Norge, det norske tollvernet, butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg og at butikker i Sverige kan ha åpent på søndager. Konkurransesituasjonen og prissettingen i norsk dagligvarebransje er også en faktor.
En reduksjon i norsk merverdiavgift på næringsmidler til 6 pst. ville gi et årlig provenytap på i størrelsesorden 19 mrd. kroner. Selv med en slik reduksjon i merverdiavgift er det grunn til å tro at mye av grensehandelen vil bestå. For det første vil prisene på mange varer være betydelig høyere i Norge enn i Sverige, selv med likt nivå på merverdiavgiften. Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) prisnivåindeks lå norske priser på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 24 pst. over prisene i Sverige i 2024. Justert for forskjeller i merverdiavgift lå norske priser fremdeles 21 pst. over de svenske. For det andre anslår SSB at kjøp av varer med redusert merverdiavgift i Norge utgjorde om lag halvparten av nordmenns totale grensehandel i 2025. En stor del av grensehandelen berøres med andre ord ikke direkte av redusert merverdiavgift på næringsmidler.
Reduksjoner i merverdiavgiften på næringsmidler er et kostbart og lite målrettet tiltak for å støtte husholdninger som sliter med høye matpriser. Det er personer med de høyeste inntektene som bruker mest på mat, og som får mest i kronemessig støtte ved redusert merverdiavgift. Det er også usikkert hvor mye av reduksjonen i merverdiavgift som kommer forbrukeren til gode. Det avhenger av graden av overvelting i prisene til forbrukerne. For en teoretisk gjennomgang av overvelting ved avgiftsendringer, viser jeg til Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, boks 27.1.
Regjeringen tar utfordringer med grensehandel på alvor. Ett tiltak har vært å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet fikk sommeren 2025 et nytt verktøy kalt markedsetterforskning. Tilsynet kan nå ta tak i konkurranseproblemer i en tidligere fase, noe som kan bidra til at konkurransesituasjonen forbedres. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og større utvalg for forbrukerne innenlands.