Hvor mange saker med økonomisk mislighold, og hvor mange varsler om økonomisk mislighold, har vært knyttet til norske bistandsmidler de siste 20 årene (Det anmodes om en helhetlig og sammenstilt …

Hvor mange saker med økonomisk mislighold, og hvor mange varsler om økonomisk mislighold, har vært knyttet til norske bistandsmidler de siste 20 årene (Det anmodes om en helhetlig og sammenstilt oversikt over utviklingen i økonomisk mislighold knyttet til bistandsmidler over tid. Oversikten bes om å inkludere alle relevante saker og varsler registrert av departementet og underliggende etater, uavhengig av publiseringsformat)?

Utenriksdepartementet publiserer jevnlig rapporter om økonomiske misligholdssaker i bistanden/utviklingsstøtte, blant annet gjennom kvartalsvise oversikter fra sentral kontrollenhet, hvor det redegjøres for varsler, saker, og tilbakebetalinger.
Det anmodes i spørsmålet om en oversikt over utviklingen i økonomisk mislighold over tid.
Det bes videre om at den årlige oversikten (2005–2025) inkluderer:
• antall registrerte saker om økonomisk mislighold
• antall varsler om mulig mislighold
• samlet beløp som er vurdert misligholdt (oppgitt i faste 2025-kroner)
• samlet beløp som er krevd tilbakebetalt (oppgitt i faste 2025-kroner)
• samlet beløp som faktisk er tilbakebetalt (alle beløp oppgitt i faste 2025-kroner)

Det bes om at tabellen også gjøres tilgjengelig i excel-format.

Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomisk misligheter og annen misbruk av departementets midler – både drifts- og tilskuddsmidler. Prinsippet om nulltoleranse gjelder i hele tilskuddskjeden, fra midler blir bevilget og ut til endelig mottaker eller målgruppe.
Tilskuddsmottaker er ansvarlig for å utøve nulltoleranse for misbruk av midler i egen organisasjon og hos underliggende samarbeidspartnere. Prinsippet om nulltoleranse for økonomiske misligheter gjelder også for bruk og forvaltning av midler som Utenriksdepartementet har delegert gjennom tildelingsbrev eller på annen måte til andre aktører, for eksempel til underliggende etater som Norad og Norec, og tilskudd som Norfund har gitt. Ansvaret for å gjennomføre nulltoleranseprinsippet hviler på det forvaltningsorgan eller særlovselskap som har budsjettansvaret for midlene.
I 2007 ble Sentral kontrollenhet opprettet. I perioden 2007 - 2024 har Sentral kontrollenhet registrert 1717 mislighetssaker og avsluttet 1557. Dette inkluderer saker fra Norad og Norec. Av disse er 763 saker avsluttet med reaksjon, i all hovedsak med krav om tilbakebetaling. Før 2007, fantes det ikke denne type sentralisert registreringssystem for misligheter som vi kan trekke ut tall fra.
Årsrapport for 2025 er ennå ikke ferdigstilt, men vedlagte tabell i Excel-format inneholder saker som er avsluttet med reaksjon tilbake til 2008, og innbefatter følgelig også reaksjoner i saker som startet før dette tidspunkt. Beløp som er tilbakebetalt i sakene er oppgitt i opprinnelig beløp og også beløp justert til faste 2025-kroner. Det er for perioden tilbakebetalt over 260 millioner kroner i disse sakene.
Spørsmålene om antall varsler om mulig mislighold og registrerte saker om økonomisk mislighold, er ikke av en slik art at Utenriksdepartementet kan svare basert på uttrekk fra egne systemer. «Økonomiske misligheter» brukes i våre retningslinjer, som er offentlige, som et samlebegrep for økonomiske forhold som er ulovlige eller som innebærer misbruk av departementets midler. Disse sakene ofte er sammensatte, og kan dreie seg om mer enn korrupsjon, for eksempel manglende rapportering, udokumenterte kostnader, brudd på reglene om anskaffelser og også mistanke om seksuell utnytting, misbruk og trakassering (SEAH-saker). Vår politikk er at det er lav terskel for åpne sak ved mistanke, og at det kan ta lang tid før en sak lukkes. Sentral kontrollenhet har anledning til å beslutte frys i videre utbetalinger som skadebegrensende tiltak mens undersøkelser pågår. Dersom det konkluderes med at det foreligger mislighold, kan flere ulike reaksjonsformer være aktuelle, for eksempel tilbakebetaling, erstatningskrav og eventuelt rettslige skritt, herunder strafferettslig forfølging. I noen tilfeller vil mislighold lede til konsekvenser for samarbeidsforholdet, uten at en sak om mislighold automatisk utelukker ethvert videre samarbeid med den berørte partner.
Oversikten over avsluttede saker som føres av Utenriksdepartementet er imidlertid ikke uttømmende. Eksempelvis behandler Norad også noen saker under Klima- og miljødepartementet. Disse tallene er ikke med i tallmaterialet. Det er heller ikke saker som behandles direkte av Klima- og miljødepartementet. Videre kommer mislighetssaker knyttet til midler som forvaltes av multilaterale organisasjoner. FN, utviklingsbankene og andre multilaterale organisasjoner og fond som Norge støtter. Ansvar for å forebygge, avdekke og håndtere økonomiske misligheter og rapportere ligger hos de multilaterale organisasjonene selv. Dette innebærer blant annet at de multilaterale organisasjonene er forventet å ha – eller være tilknyttet – en uavhengig internrevisjons- og granskingsfunksjon med tilstrekkelig mandat og kapasitet til å føre tilsyn med virksomhetene og til å foreta en gransking ved mistanke om økonomiske misligheter internt eller hos eksterne partnere. De multilaterale organisasjonene behandler flere tusen saker årlig, hver sak finansiert fra en eller mange kilder, og publiserer rapporter om mislighetssakene de har behandlet.