Henviser til spørsmål 1098 om byvekstavtalene. Nullvekstmålene ligger dårlig an i alle de store byene. Som en del av byvekstavtaler ligger det til grunn at deler av de statlige midlene kun blir …

Henviser til spørsmål 1098 om byvekstavtalene. Nullvekstmålene ligger dårlig an i alle de store byene. Som en del av byvekstavtaler ligger det til grunn at deler av de statlige midlene kun blir utløst dersom byområdene oppnår nullvekstmålene.
Kan statsråden bekrefte at staten vil følge opp avtalene og at byer som ikke oppfyller nullvekstmålene heller ikke vil få tildelt belønningsmidler?

I spørsmål 1098 om byvekstavtalene spør jeg statsråden om hva konsekvenser for utbetalinger vil bli dersom Trondheim ikke oppnår nullvekstmålene. Dette gjelder altså belønningsmidlene i byvekstavtalene.

Som jeg har redegjort for i svar på spørsmål nr. 1098, ligger det til grunn for byvekstavtalene at nullvekstmålet skal nås ved utgangen av avtaleperioden, som for de fire største byområdene er 2029. Dette har bl.a. sammenheng med at det er behov for en bred virkemiddelbruk for å nå målet, og at effekten av en del tiltak og virkemidler først vil komme et stykke frem i tid. I avtalene er det ikke knyttet konkrete krav til at målet må nås fortløpende for å få utbetalt belønningsmidler. Vi følger likevel tett med på måloppnåelsen, og vi forventer at partene vurderer endringer i virkemiddelbruken hvis utviklingen innenfor avtaleperioden ikke går riktig vei.
Vi har for kort tid siden invitert Oslo-området, Trondheims-området og Nord-Jæren til reforhandlinger av byvekstavtalene, og det vil være aktuelt å invitere Bergens-området når lokale avklaringer knyttet til Bybanen er på plass. Et sentralt tema i reforhandlingene vil bli å sette sammen en virkemiddelpakke for hvert av byområdene som gjør det mulig å nå nullvekstmålet innenfor den nye avtaleperioden. Byutredningene blir et viktig faglig grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målet. Når vi går inn med statlige midler i nye byvekstavtaler, vil det være med en klar forventning om at alle partene bidrar til at målet nås, og at virkemiddelbruken justeres underveis i avtaleperioden hvis utviklingen ikke går riktig vei.