Vil kultur- og likestillingsministeren ta initiativ til tiltak som kan sikre en mer rettferdig fordeling av statlige kulturmidler, slik at lavinntektsfylker som Østfold ikke rammes dobbelt når …

Vil kultur- og likestillingsministeren ta initiativ til tiltak som kan sikre en mer rettferdig fordeling av statlige kulturmidler, slik at lavinntektsfylker som Østfold ikke rammes dobbelt når kommuner må kutte i sine tilskudd, og dermed mister både egne og statlige midler i ordninger med krav om lokal medfinansiering?

Norsk kulturindeks viser at det er betydelige geografiske forskjeller i hvor mye kulturmidler som brukes per innbygger i Norge. Når økonomien er presset, er det ofte kunst- og kulturfeltet som rammes først. Dette skaper en situasjon der kommuner med svak økonomi ikke har mulighet til å opprettholde sin del av finansieringen i ordninger som krever lokal medfinansiering, for eksempel 70/30‑modellen der staten forutsetter at kommunen bidrar med 30 prosent for å utløse statlige midler.
Når kommunens bidrag faller bort, faller også det statlige tilskuddet bort. Resultatet er en dobbelt negativ effekt for kommuner som allerede har minst å rutte med. Dette rammer ikke bare lokale kulturaktører, men også nasjonale og regionale institusjoner som er avhengige av stabile vertskommunetilskudd for å kunne opprettholde aktivitet, arbeidsplasser og publikumsrettede tilbud. Konsekvensen er at innbyggere i lavinntektsfylker får et betydelig dårligere kulturtilbud enn innbyggere i fylker med sterkere økonomi, til tross for nasjonale mål om at kultur skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bosted og levekår.
Under en nylig avholdt kulturkonferanse i Østfold ble denne problemstillingen løftet av både kulturarbeidere, kommunale representanter og regionale aktører. Det ble tydelig at dagens finansieringsmodeller forsterker forskjeller i stedet for å utjevne dem. Dersom staten ønsker et reelt likeverdig kulturliv i hele landet, må ordningene utformes slik at de ikke straffer kommuner og fylker med svak økonomi.
På denne bakgrunn ønsker jeg å spørre statsråden hvordan hun vil arbeide videre for å sikre en mer rettferdig og bærekraftig fordeling av kulturmidler, slik at kulturtilbudet ikke blir avhengig av mottakerstedets økonomiske situasjon.

For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av hvem vi er og hvor i landet vi bor. Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger og gjennom helhetlig prioriteringer mot dette overordnede målet.
Representanten peker på utfordringer med fordelingsnøkkelsystemet der staten og lokale og regionale myndigheter sammen bidrar med offentlige midler til kulturinstitusjoner. Det er Stortinget som vedtar at det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen, jf. Prop 1 S (2025-2026).
Ordningen med delt finansiering har eksistert siden midten av 1990-tallet, er godt innarbeidet landet over og understreker samarbeidet mellom de tre forvaltningsnivåene når det gjelder finansiering av institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet. Denne ordningen har bidratt til å sikre stabil finansiering av disse institusjonene, den har bidratt til lokal og regional forankring og den har ikke minst bidratt til å bygge opp under målet om et likeverdig kulturtilbud over hele landet.
Slik ordningen fungerer, er den et sterkt insitament til å investere i regions musikk- og scenekunstinstitusjoner, samtidig som den sikrer institusjonene nødvendig forutsigbarhet og muligheter for langtidsplanlegging. Jeg mener også det er i regionens interesse å ha sterke kulturinstitusjoner som har en sentral rolle i lokalt kulturliv, med kulturarbeidsplasser og tilbud til publikum.
Jeg har forståelse for at det er krevende når kommuneøkonomien er hardt presset, men jeg vil likevel understreke betydningen av avtalen om delt finansiering. Regional medfinansiering er et viktig prinsipp. Dette er et landsdekkende spleiselag, der staten tross alt tar på seg det største ansvaret ved å bidra med 70 prosent av det offentlige driftstilskuddet. Det er synd dersom kommunene velger å skjære ned på denne utgiften som i de fleste tilfeller er en relativt liten andel sett i forhold til kostnaden det er å drive en kulturinstitusjon og hva regionen får igjen for en slik investering. For å gi større forutsigbarhet i de kommunale og fylkeskommunale budsjettprosessene, har vi derfor fra 2025 presisert at forutsetningen om en 70/30-fordeling ikke gjelder økninger utover det forslåtte ordinære driftstilskuddet, enten ved Stortingets behandling eller ved tilleggsbevilgninger i løpet av året.
Kulturinstitusjonene er en viktig motor i lokalsamfunnene, og jeg tror at staten, fylkene og kommunene har en felles interesse i å sørge for at disse har økonomi til å drifte forsvarlig. Jeg vil ikke ta initiativ til å endre en velfungerende politikk som har stått seg over tid, men jeg ønsker selvsagt å gå i dialog med partene dersom det oppstår konkrete krevende situasjoner. Et rikt og mangfoldig kulturliv over hele landet er det overordnede målet, og vi må alle strekke oss for å få det til.