Kan statsråden redegjøre for klimaeffekten av de ulike virkemidlene av kostholdstiltakene i Klimatiltak i Norge-rapporten, hver for seg?

Kan statsråden redegjøre for klimaeffekten av de ulike virkemidlene av kostholdstiltakene i Klimatiltak i Norge-rapporten, hver for seg?

Miljødirektoratet publiserte 10. Februar rapporten “Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050”. Rapporten slår fast at tiltak J01 Forbruk i tråd med nasjonale kostråd har størst effekt og muliggjør utslippskutt på 2,16 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Realiseringen av tiltaket forutsetter innføring av ulike virkemidler som Miljødirektoratet har utredet. Fra og med 2027 er forutsetningen innføring av følgende fire virkemidler:
1) Tilskudd til bruk av norske belgfrukter og oljefrø i næringsmiddelindustrien
2) System for sunn skatteveksling
3) Krav om at offentlige anskaffelser skal være i tråd med kostrådene
4) Opplysningskontor for et kosthold i tråd med kostrådene.

For å kunne fatte riktige beslutninger rundt valg av politiske virkemidler, ber jeg statsråden redegjøre for utslippspotensialet i de ulike virkemidlene.

Rapporten Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050 er et kunnskapsgrunnlag der Miljødirektoratet, i samarbeid med andre etater, redegjør for mulige virkemidler for å redusere klimagassutslippene i alle sektorer. Rapporten danner grunnlaget for videre arbeid med politikkutvikling.
I jordbrukssektoren er det tiltaket Forbruk i tråd med nasjonale kostråd som har størst effekt på utslippene. Dersom befolkningen gradvis endrer kostholdet sitt og spiser i tråd med kostrådene i 2035, altså at ingen spiser mer rødt kjøtt enn det Helsedirektoratet anbefaler (350 gram tilberedt kjøtt per person per uke), anslår Miljødirektoratet en reduksjon i klimagassutslippene på 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden fram til 2030, og 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Klimaeffekten oppstår når jordbruket tilpasser seg den endrede etterspørselen. Analysen lister en rekke virkemidler som kan bidra til at befolkningen spiser mer i tråd med kostrådene, deriblant de fire virkemidlene som representanten trekker fram i sin begrunnelse.
Det er større usikkerhet knyttet til beregninger av klimaeffekten av enkeltvirkemidler enn til beregninger av tiltakets samlede effekt. Dersom rødt kjøtt blir 50 prosent dyrere enn andre matvarer, anslår Miljødirektoratet en utslippseffekt på 2,11 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Sunn skatteveksling er et begrep som omfavner alle virkemidler som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Beregningene av klimaeffekten av en prisdifferanse på 50 prosent er gjort gjennom først å estimere effekten av et krav om at offentlige anskaffelser skal være i tråd med kostrådene og deretter satt prisøkningen så høyt at den utløser resten av tiltaket. Et krav om at offentlige anskaffelser skal være i tråd med kostrådene er beregnet av Miljødirektoratet til å gi utslippskutt på 70 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Beregningen er basert på en rapport fra Cicero[1] om offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel.
Et tilskudd til bruk av norske belgfrukter og oljefrø i næringsmiddelindustrien vil kunne bidra til lavere forbrukerpriser på norske produkter som inneholder belgfrukter og oljefrø. Dette kan igjen bidra til å oppnå en relativ prisøkning på rødt kjøtt sammenlignet med andre matvarer. Miljødirektoratet har ikke grunnlag for å estimere klimaeffekten av et slikt tilskudd.
Ifølge Miljødirektoratet vil et opplysningskontor for et kosthold i tråd med kostrådene kunne bidra til mer balansert kunnskap om et sunnere kosthold blant forbrukerne. Mer balansert kunnskap vil igjen kunne redusere forbruket av rødt kjøtt. Hvor stor en slik reduksjon vil være er vanskelig å estimere basert på tilgjengelig forskning. Miljødirektoratet har derfor ikke estimater for klimaeffekten av å etablere et opplysningskontor for et kosthold i tråd med kostrådene.