Kan statsråden gi en årlig oversikt over vilkårsrevisjoner etter vannforskriften siden ordningen ble innført, herunder antall påbegynte, pågående og avsluttede revisjoner, samt kvantifisere den samlede brutto- og nettoeffekten i GWh?

Kan statsråden gi en årlig oversikt over vilkårsrevisjoner etter vannforskriften siden ordningen ble innført, herunder antall påbegynte, pågående og avsluttede revisjoner, samt kvantifisere den samlede brutto- og nettoeffekten i GWh?

Vilkår for en konsesjon kan tas opp til revisjon etter 30 år. Dette følger av vassdragsreguleringsloven. Hovedformålet med en vilkårsrevisjon er å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag. Årlig middelproduksjon for vannkraft er om lag 138 TWh.
Vannforskriften trådte i kraft 1. januar 2007 og er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk rett. For alle vann og elver er det satt miljømål. I vassdrag med vannkraft, settes miljømål basert på en avveining mellom miljøpotensial og kraftproduksjon/effekt. For å kunne iverksette miljøforbedrende tiltak, må det først gjennomføres et sektorvedtak. For vannkraftpåvirkede vassdrag er revisjon et viktig virkemiddel for å oppnå miljøforbedringer. NVE prioriterer vilkårsrevisjon i de vassdragene som har høyere miljømål enn dagens tilstand.
Siden 2007 er det gjort vedtak i 29 revisjonssaker. Disse har en samlet gjennomsnittlig årsproduksjon på 33,2 TWh. De nye vilkårene for disse anleggene har medført et samlet gjennomsnittlig krafttap på rundt 0,29 TWh, noe som tilsvarer 0,2 prosent av samlet årlig middelproduksjon av vannkraft i Norge.
I tillegg er det i dag 11 saker til behandling i departementet og 27 saker til behandling hos NVE. Totalt har disse pågående sakene en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på rundt 40,5 TWh. Hvor stort krafttap nye vilkår vil medføre i disse sakene kan ikke forskutteres, men jeg er opptatt å gjøre gode avveininger slik at vi oppnår reelle miljøforbedringer med et krafttap som er akseptabelt. Flere miljømål kan også oppnås uten tap av produksjon.
Jeg vil minne om at norsk vannkraft ble bygget ut i midten av forrige århundre, og mange av konsesjonsvilkårene er basert på praksis og kunnskap som ligger langt tilbake i tid. En grunnleggende del av samfunnskontrakten rundt vannkraften er at vi også moderniserer vilkårene når kunnskapsgrunnlaget, miljøstandardene og samfunnets forventninger utvikler seg. Derfor er revisjonsinstituttet helt sentralt for legitimiteten til vannkraften over tid.