Finansdepartementet bruker modellen SNOW til sine beregninger av CO₂-utslipp. Hvor mye vil CO₂-utslippene ihht. modellen gå ned dersom (a) pumpeprisen øker fra 20 kr til 35 kr uten at avgiftene …

Finansdepartementet bruker modellen SNOW til sine beregninger av CO₂-utslipp.
Hvor mye vil CO₂-utslippene ihht. modellen gå ned dersom (a) pumpeprisen øker fra 20 kr til 35 kr uten at avgiftene endres, (b) pumpeprisen øker fra 20 kr til 40 kr uten at avgiftene endres, (c) pumpeprisen øker fra 20 kr til 35 kr samtidig som avgiftene reduseres med 5 kr/L og (d) pumpeprisen endres ikke samtidig som avgiftene reduseres med 5 kr/L?

Varige endringer i olje- og gasspriser påvirker norsk økonomi og husholdninger gjennom flere kanaler. For eksempel kan endrede petroleumspriser påvirke valutakurser, priser og lønninger, petroleumsinntekter, offentlige inntekter og utgifter, næringsstruktur mv. For å rendyrke utslippsvirkningene fra økt pumpepris antas det i analysen at det kun er prisene på drivstoff i veitrafikken som endres. Det innebærer at endringer i pumpeprisen som skyldes endringer i internasjonale oljepriser, har lik effekt som endringer i avgiftene på pumpeprisene.

Tabell 1 viser anslag på utslippseffekter i 2030 og 2035 for de ulike prisendringene i spørsmålet. Utslippseffektene er beregnet sammenlignet med utslippsfremskrivingene slik de er presentert i Nasjonalbudsjettet 2026. Virkningene avtar fra 2030 til 2035 fordi antall fossile kjøretøy fases ut i referansebanen og nye kjøretøy antas å bli mindre utslippsintensive.
Anslagene er laget med modellen SNOW, som departementet normalt benytter til å lage fremskrivinger av klimagassutslipp og til å beregne effekter av avgiftsendringer. Modellen er en langsiktig likevektsmodell, som innebærer at resultatene fra modellen må forstås som hva som vil skje etter at økonomien har tilpasset seg over tid. Modellen er mindre egnet til å gi anslag på kortsiktige effekter og på effekter av midlertidig karakter.

SNOW-modellen er kalibrert på historiske data for norsk økonomi. Svært høye drivstoffpriser er utenfor erfaringsgrunnlaget i modellen, noe som gjør adferdseffektene usikre. Høye priser kan også gjøre det lønnsomt å ta i bruk dyre og lite utbredte teknologier som ikke er modellert i SNOW, samt føre til økt satsing på utvikling av ny teknologi som øker sannsynligheten for teknologiske gjennombrudd. Siden slike effekter ikke fanges opp i modellen, kan SNOW underestimere utslippsvirkningene av svært høye drivstoffpriser. Usikkerheten i beregningene er derfor betydelig.

Tabell 1. Endring i utslipp i mill. tonn i 2030 og 2035 sammenlignet med fremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 ved ulike varige endringer i pumpeprisen fra 20 kroner/liter, beregnet på likevektsmodellen SNOW
2030 2035
kr -5 0,6 0,5
kr 10 -0,8 -0,6
kr 15 -1,2 -0,9
kr 20 -1,9 -1,6