Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?

Hvor mange boliger anslås å kunne få redusert sin formuesverdi ved å dokumentere lavere markedsverdi enn den modellberegnede verdien etter den nye boligverdsettingsmodellen?

SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» (februar 2025) viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som innebærer at én av fire boliger avviker mer enn dette.
Ettersom skattytere kan dokumentere lavere markedsverdi gjennom verditakst og dermed få redusert formuesverdien, vil det være av interesse å belyse hvor mange boliger som i prinsippet kan benytte seg av denne muligheten.
Det bes derfor opplyst hvor mange boliger dette anslagsvis gjelder i absolutte tall.

Stortinget fattet i 2021 et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.
Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.
Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Sammen med øvrige formuesskatteendringer for 2026 anslås det å gi en samlet provenyreduksjon på 280 mill. kroner påløpt sammenlignet med referansen.
Modellen vil ikke kunne treffe markedsverdiene i alle tilfeller. Om boligen er overvurdert med den nye beregningen, kan skattytere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi (sikkerhetsventilen). Regjeringen fjerner kravet om at dokumentasjonen må være fra etter 1. juli i inntektsåret. Dokumentasjon innhentet når som helst i 2026 kan derfor brukes som grunnlag for å kreve modellberegnet verdi nedjustert i skattemeldingen for 2026 (som kommer neste vår). Boligeiere kan også allerede nå endre skattekortet og legge inn den markedsverdien de mener er riktig, uten dokumentasjon. Dokumentasjon må legges fram ved nedsettelse av verdien i skattemeldingen.
Den endelige skatten for 2026 fastsettes først etter at skattemeldingen er levert våren 2027. Forskjeller mellom innbetalt skatt og faktisk beregnet skatt gjøres da opp. Det er usikkert hvor mange som vil endre boligverdien på forskuddsstadiet, og departementet vil ikke få endelig svar på hvor mange som faktisk har satt ned verdien før skatten er endelig fastsatt våren 2027.
Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett formelt fremme forslaget om økt innslagspunkt.