Hvorfor vil ikke energiministeren instruere Statnett om å justere traseen for 420 kV kraftledning mellom Åfjord og Snilldal på Fosen, for å unngå nye menneskerettighetsbrudd, når energidepartementet i andre saker som handler om trasé ikke har hatt problemer med å overstyre Statnett?

Hvorfor vil ikke energiministeren instruere Statnett om å justere traseen for 420 kV kraftledning mellom Åfjord og Snilldal på Fosen, for å unngå nye menneskerettighetsbrudd, når energidepartementet i andre saker som handler om trasé ikke har hatt problemer med å overstyre Statnett?

I et oppslag i NRK Trøndelag advarer Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mot at Statnetts planlagte trasé for nytt hovedlinjenett over Fosen kan innebære en risiko for nye menneskerettighetsbrudd (17. mars 2026).
Traseen er blant annet planlagt gjennom vinterbeitet til Sør-Fosen sijte, som fikk medhold i høyesterett om at vindkraftutbyggingen på Fosen var ugyldig. Nå ønsker Sør-Foten sitje at traseen justeres.
I den nevnte NRK-saken står det følgende:

«Energidepartementet åpner ikke for en justering av traséen.
De viser i sin behandling av saken til at de ikke kan be Statnett om dette, fordi dette er ikke hva Statnett opprinnelig har søkt om.»

Denne påstanden fremstår underlig all den tid det finnes eksempler på at energidepartementet – også ved nåværende statsråd – har bedt Statnett om å gjøre helt om på planene sine. Et konkret eksempel er regjeringens beslutning om at kraftledningen mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo skal legges i bakken – og ikke i luften, slik Statnett hadde søkt om.
Departementets argumentasjon fremstår dermed som selektiv. Når i tillegg NIM peker på en risiko for menneskerettighetsbrudd, er det veldig rart at departementet ikke gjør noe.

Det er nettselskapene, herunder Statnett SF, som er ansvarlige for å utrede, søke om konsesjon og gjennomføre utbygging av strømnettet. Energimyndighetene behandler slike konsesjonssøknader i medhold av energiloven.
Ny 420 kV kraftledning mellom Åfjord og Snilldal fikk konsesjon i 2013 og har en gjeldende byggefrist ut 2029. Klagesaken Energidepartementet nå har til behandling, gjelder først og fremst spørsmålet om samtykke til ekspropriasjon, samt noen mindre endringer i konsesjonen som ikke inkluderer vesentlige traséendringer. Departementet har i sakens anledning bedt Statnett og reindriften gjøre et forsøk på å inngå minnelig avtale. Kommer partene ikke til enighet, vil departementet sluttbehandle klagesaken. Det er ikke naturlig å pålegge utredning av nye traséalternativer i en sak som gjelder søknad om samtykke til ekspropriasjon.
Det er for øvrig ikke riktig at departementet instruerte Statnett i saken om ny 420 kV kraftledning Hamang-Bærum-Smestad. Statnett konsesjonssøkte både et alternativ med luftledning og et alternativ med kabel i grøft og tunnel, og departementet tok i klagesaken stilling til dette.