Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen sikrer at forbudet mot søskenbarn ekteskap håndheves og gi en oversikt over antall dispensasjoner/ unntak fra forbudet som er gitt siden loven trådte …

Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen sikrer at forbudet mot søskenbarn ekteskap håndheves og gi en oversikt over antall dispensasjoner/ unntak fra forbudet som er gitt siden loven trådte i kraft, og kan det bes om en redegjørelse for hvilke kontroll- og sanksjonsmekanismer som er blitt etablert for å avdekke og reagere på forsøk på å omgå forbudet, herunder ekteskap inngått i utlandet som senere søkes anerkjent i Norge?

I mange år sto Fremskrittspartiet alene om å ville forby ekteskap mellom søskenbarn. Etter en rekke alvorlige mediesaker og en mye omtalt dokumentarserie, fikk et flertall på Stortinget endelig vedtatt et forbud mot ekteskap mellom nære slektninger. Frp var klar på at dette var en historisk seier og et viktig signal i kampen mot sosial kontroll og tvangsekteskap, men også særs viktig for å motvirke helseskader hos barn, selv om det ble gitt noen muligheter for unntak.
Nå er det over et år siden forbudet ble innført.

La meg først understreke at vedtaket om å forby søskenbarnekteskap var viktig for Arbeiderpartiet og regjeringen da forslaget ble lagt frem i 2024. Arbeiderpartiet sto bak anmodningsvedtaket som Stortinget fattet i 2020 sammen med Sp og FrP. I Norge skal folk leve trygge, gode liv. Jeg mener forbudet som ble vedtatt i 2024 er et viktig tiltak for å motvirke tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og kulturelle praksiser som gjør at kvinner og barn lever ufrie liv. Da regjeringen la frem forslaget i 2024 fikk det blant annet støtte fra politiet, noe regjeringen la vekt på.
Lovendring i ekteskapsloven med forbud mot ekteskap mellom nære slektninger ble vedtatt i 2024, og trådte i kraft 1. januar 2025. Før loven kunne tre i kraft, ble det gjennomført flere tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av forbudet. Dette gjelder både tilpasning av rutinene for prøving av ekteskapsvilkårene, og systemer for å fange opp ekteskap inngått i utlandet som ikke er gyldige når partene er nær beslektet, se redegjørelse for dette nedenfor.
Før et par kan inngå ekteskap, må de fylle ut en egenerklæring om at de oppfyller ekteskapsvilkårene. Her må de erklære på ære og samvittighet bl.a. at de ikke er nært beslektet med den de skal gifte seg med. I tillegg skal parets forlovere erklære det samme, også på ære og samvittighet. Slektskap kontrolleres ikke ut over dette. Det er Skatteetaten som kontrollerer at paret oppfyller kravene i ekteskapsloven, og som utsteder ekteskaps-attest som skal sendes til vigsleren. Hvis ekteskapsvilkårene ikke er oppfylt, vil paret ikke kunne gifte seg. Dersom paret er søskenbarn eller nærmere beslektet enn søskenbarn, kan de søke statsforvalteren, som kan gi samtykke til ekteskap dersom sterke grunner taler for det. Det er i Prop. 99 L (2023-2024) punkt 8.3 redegjort for hvordan dispensasjonsadgangen skal utøves, for eksempel i tilfeller hvor paret allerede har etablert et familieliv med barn. Det ble i 2025 søkt statsforvalterne om samtykke til å inngå ekteskap i ni saker, hvor én søknad ble innvilget og åtte ble avslått. Fire av avslagene ble påklaget til Bufdir, som stadfestet dem.
Når et par har inngått ekteskap i utlandet og kommer tilbake til Norge, krever Skatteetaten at de fyller ut en erklæring om forhold rundt ekteskapet. Hvis paret oppgir at de er søskenbarn eller nært beslektet på annen måte, må de henvende seg til statsforvalteren som skal vurdere om ekteskapet kan anerkjennes etter norsk rett. Det er i lovproposisjonen punkt 9.3 gjort EØS-rettslige og menneskerettslige vurderinger som begrunner muligheten for å få unntak fra hovedregelen om ugyldighet. Det er utformet en egen forskrift om behandling av begjæringer om anerkjennelse av ekteskap etter ekteskapsloven §§ 18b og 18c, som gir veiledning for statsforvalterens saksbehandling. Dersom statsforvalteren ikke anerkjenner ekteskapet, anses det som ugyldig, og det vil ikke registreres i Folkeregisteret.
Det er Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus som behandler søknader om anerkjennelse på landsbasis. De mottok i 2025 to søknader om anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett som er ugyldig fordi partene er søskenbarn eller nærmere beslektet. Begge søknadene ble innvilget.
Det er en rekke straffebestemmelser som retter seg mot tvang og sosial kontroll, som også omfatter tilfeller hvor ektefellene er beslektet. I disse tilfellene er det imidlertid utøvelsen av tvang som er straffebelagt, og ikke selve ekteskapsinngåelsen. Det er i lovproposisjonens punkt 7.4.3 redegjort nærmere for rettsvirkninger og konsekvenser av brudd på forbudet, bl.a. at falsk forklaring i forbindelse med ekteskapsinngåelsen kan medføre straff med fengsel opptil 2 år.
Regjeringen legger vekt på å styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, også ut over ekteskapsområdet. Som et ledd i oppfølgingen av NOU 2024: 13 Lov og frihet er handlingsplanen Sjef i eget liv (2025–2028) lagt fram. Innsatsen mot negativ sosial kontroll er også en del av regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Dette er en viktig del av den brede, tverrsektorielle innsatsen mot vold og overgrep.