Skriftlig spørsmål nr. 2041 · 2025-2026
Kan forsvarsministeren svare på om Narvik-satsingen er ofret på inflasjonens alter, eller om det fortsatt finnes en reell politisk vilje til å realisere deler av en forsvarsklynge vi lenge har jobbet for?
Hilde Grande (FrP) stilte spørsmålet til forsvarsministeren, Tore Onshuus Sandvik, 17. mars 2026. Svaret kom 24. mars 2026.
- Fra
- Hilde Grande (FrP)
- Til
- Forsvarsministeren · Tore Onshuus Sandvik
- Datert
- 17. mars 2026
- Besvart
- 24. mars 2026
Spørsmål
Kan forsvarsministeren svare på om Narvik-satsingen er ofret på inflasjonens alter, eller om det fortsatt finnes en reell politisk vilje til å realisere deler av en forsvarsklynge vi lenge har jobbet for?
Begrunnelse
Gjennom langsiktige arbeid i Narvik kommune via Arena Nord og Futurum for å få på plass større private aktører for industriklynger relatert til forsvaret, mottar vi nå urovekkende signaler om at Kongsberg Gruppens planlagte satsing på Narvikhalvøya er i ferd med å skrinlegges. Inntrykket som formidles til oss, er at prosjektet bremses av sentrale myndigheter med henvisning til inflasjon og press i norsk økonomi. Prosjektet var ment å bli bl.a. produksjonsenhet for våpendeler og systemer som utgangspunkt, i et industribygg som etter store lokale og statlige investeringer over tid, står egnet og gryteklart for et slikt prosjekt.
Som vertskommune for en av de viktigste forsvarshuber i Bjerkvik samt alliert mottakshavn, og med en pågående etablering av KI-basert industri samt forsvarets satsing på Evenes, fremstår det som merkelig dersom regjeringen nå aktivt legger hindringer i veien for det som kanskje kunne bety å delvis lykkes med de overordnede målene.
Er det slik at potensielle forsvarsrelaterte etableringer og arbeidsplasser i Nord-Norge må vike for makroøkonomiske hensyn, samtidig som vi ser at den samme forsvarsindustrien nå flytter sin kapasitetsøkning utenlands, delvis for norske midler?
Har vi blitt så skakkjørt under sittende regjering, at midler fra bl.a. Nansen-programmet i noen grad ikke kan benyttes til å sikre videreforedling og langsiktig produksjonskapasitet og beredskap i Nord-Norge, fremfor å finansiere innkjøp fra utenlandske aktører som ikke bygger nasjonal industri?
Ser regjeringen sammenhengen mellom den logistiske kapasiteten for Forsvaret i Ofoten-regionen, den nye KI-infrastrukturen og behovet for tilknyttet høyteknologisk forsvarsindustri i samme region?
Vi opplever at det lokale næringslivet og investorer tilsynelatende mister troen på prosjektet fordi de statlige signalene er for svake eller direkte negative. Med Kongsberg Gruppens pågående omorganisering våren 2026, har vi et kort tidsvindu dersom denne historiske satsingen skal ha mulighet til å lande i Nordland.
Svar
Forsvarsministeren Tore Onshuus Sandvik, 24. mars 2026
Det er positivt at Narvik kommune samarbeider med Arena Nord og Futurum for å få private aktører til regionen for en forsvarsrelatert industriklynge.
Det er en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Dette gjør det nødvendig å raskt øke kapasiteten i norsk og alliert forsvarsindustri. Regjeringen har utarbeidet et veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og er i ferd med å implementere ulike tiltak i veikartet. Hvor norsk forsvarsindustri lokaliserer sin produksjon er opp til virksomhetene selv, innenfor relevante rammer.
Langtidsplanen for forsvarssektoren innebærer et gjennomgående høyt investeringsnivå frem til 2036. Norsk forsvarsindustri, inkludert Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) som representanten nevner, har gode forutsetninger til å levere til langtidsplanen. Langtidsplanen er et sterkt virkemiddel for å stimulere til økt produksjonskapasitet i Norge.
Ifølge FFI har Norsk forsvarsindustri rapportert om vekst i forsvarsrelatert omsetning på 34 prosent i 2024. Både omsetningen til Forsvaret, til andre norske kunder og til utenlandske kunder steg for norsk forsvarsindustri. De fire største virksomhetene sto for 70 prosent av den samlede forsvarsrelaterte omsetningen.
Representanten viser til Nansen-programmet. Dette skal, i tråd med Stortingets beslutning, være basert på Ukrainas behov. De ukrainske behovene er førende i programmet og det er der satt av 20 mrd. kroner av støtten til Ukraina som også kan brukes på norske bedrifter med konkurransedyktige produkter og tjenester. Også KDA, som representanten viser til, har ved flere anledninger mottatt midler fra Nansen-programmet for leveranser og produksjon som leverer på ukrainske behov.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Hilde Grande →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.