Hva er status for "direktivetterslep" innen Klimadepartementets ansvarsområde, hvor mange og hvilke direktiver og forordninger mv. gjenstår?

Hva er status for "direktivetterslep" innen Klimadepartementets ansvarsområde, hvor mange og hvilke direktiver og forordninger mv. gjenstår?

Det er en rekke direktiver som Norge i utgangspunktet er forpliktet til å gjennomføre.

Etterslepet er dynamisk og forandrer seg fortløpende i tråd med at det fattes vedtak i EU og i EØS-organene og når krav i regelverkene trer i kraft.
I en verden i endring er tilgang til det indre markedet og samarbeidet med EU viktig. Regjeringen jobber aktivt med å styrke vårt forhold til EU. Gjennom Regjeringens plan for Norge tydeliggjør vi hvordan å redusere EØS-etterslepet henger sammen med norsk næringslivs markedstilgang i Europa og på verdensmarkedet. På mitt ansvarsområde jobber vi blant annet med avskogingsforordningen, som er avgjørende for norsk treindustri sin markedsadgang til EU. Derfor er jeg opptatt av at vi reduserer etterslepet.
KLD har på få år gått fra å ha et nær ubetydelig etterslep til å ha et større etterslep på 95 rettsakter på sitt ansvarsområde pr. april 2026. Økningen skyldes i all hovedsak det store omfanget av nytt og revidert klima- og miljøregelverk som ble vedtatt som en del av Europas grønne giv.
KLDs EØS-etterslep er sammensatt. Vi har p.t. 39 rettsakter som er avklart på norsk side, men som blir liggende i påvente av avklaringer hos våre EU/EØS-partnere. Vi har p.t. 14 rettsaker som er av mer teknisk karakter som forventes å bli innlemmet raskt. Blant sakene som tar tid på norsk side kan ca. 15 sies å være krevende i den forstand at de utfordrer EØS-avtalen og/eller er vanskelige fordi konsekvensen for Norge ikke er tydelig. I denne kategorien finner vi skog- og arealbruksregelverket (LULUCF), innsatsfordelingsforordningen (ESR), karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), avskogningsforordningen, økodesignforordningen, Fuel EU Maritime mv.
Samtidig fortsetter regelverksutviklingen i EU på KLDs områder. Det utvikles fortløpende en stor mengde underliggende regelverk som videreutvikler og utfyller hovedrettsaktene på klima- og miljøområdet. Kommisjonen forbereder nå også nye regelverksforslag og -revisjoner, blant annet knyttet til klimaregelverket etter 2030 og den sirkulære økonomien.
Norge er ikke tjent med et unødig etterslep. Regjeringen jobber for å få ned EØS- etterslepet og effektivisere forvaltningen av EØS-avtalen. Dette er også viktig for norsk klima- og miljøpolitikk.