Mener finansministeren at økningene i formuesskatten under Støre-regjeringen – både når det gjelder verdsettelse og samlet skattetrykk – siden regjeringen tiltrådte i 2021 har bidratt til utflytting …

Mener finansministeren at økningene i formuesskatten under Støre-regjeringen – både når det gjelder verdsettelse og samlet skattetrykk – siden regjeringen tiltrådte i 2021 har bidratt til utflytting av norske eiere, eller avviser finansministeren at det er en slik sammenheng, og hvilken rolle mener finansministeren at økt utbytteskatt og større uforutsigbarhet i skattepolitikken kan ha spilt i denne utviklingen?

I et intervju i det danske nyhetsmediet Politiken 12. mars uttaler finansministeren at det er en «myte» at noen av de aller mest formuende flyttet ut av landet som følge av skjerpelsene i formuesskatten under Støre-regjeringen. Finansministeren erkjenner at det har vært utflytting, men mener dette skyldes «flere forskjellige forhold».
Finansministeren peker blant annet på reglene rundt utflytting, som senere ble strammet inn av regjeringen. Samtidig skjedde utflyttingen i betydelig grad i perioden fra regjeringens tiltredelse i 2021 og frem til innstrammingene i utflyttingsreglene ble vedtatt – regler som på det tidspunktet ikke var kjent eller varslet.
I samme periode har regjeringen også økt utbytteskatten og gjennomført flere endringer i kapitalbeskatningen. Sammen med hyppige endringer i skattereglene kan dette ha bidratt til en opplevelse av økt uforutsigbarhet i skattepolitikken for norske eiere.
Det bes derfor redegjort for om finansministeren ikke ser noen sammenheng mellom utflyttingen i denne perioden og skjerpelsene i formues- og kapitalbeskatningen. Dersom finansministeren mener utflyttingen skyldes andre forhold, bes det om en nærmere redegjørelse for hvilke forhold dette er, samt hvilken dokumentasjon finansministeren bygger denne vurderingen på.

Jeg er opptatt av at skattesystemet skal være forutsigbart. Derfor tok jeg initiativ til nedsettelse av en skattekommisjon. Kommisjonen skal gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Målet er å oppnå enighet om viktige elementer i skattesystemet på tvers av politiske skillelinjer, som kan stå seg over tid.
I intervjuet med Politiken 12. mars sa jeg at det er en myte at alle de mest formuende har flyttet ut, og at den økte utflyttingen noen år tilbake kan skyldes flere forskjellige forhold. Jeg pekte også på at det tidligere fantes et hull i skattesystemet som gjorde det mulig å flytte ut uten å betale skatt på aksjegevinster, og at utflyttingen ikke nødvendigvis handler om formuesskatt.
Nivået på kapitalbeskatningen for personer bosatt i Norge kan være en medvirkende årsak til at formuende personer flytter ut. Kapitalbeskatningen er imidlertid viktig for å redusere ulikhet. Det vil ikke være mulig å hindre all skattemotivert utflytting uten å redusere skatten så mye at den er konkurransedyktig med lavskatteland. Det er selvfølgelig ikke ønskelig. Utflytting har dessuten mindre konsekvenser for de samlede investeringene dersom kapitalmarkedene fungerer godt. Det gjør de i Norge. Selv om personer flytter ut, vil oftest virksomhetene de eier, bli i Norge
De tidligere reglene for utflyttingsskatt innebar at utflyttingsskatten på urealiserte aksjegevinster bortfalt fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte (femårsregelen). Slik kunne personer som flyttet ut, unngå å betale norsk skatt på aksjegevinster opptjent mens de var bosatt i Norge. I en SSB-rapport fra 2025 estimerer forfatterne Grindaker og Vestad latente eierinntekter og skatteforpliktelser i årene 2011–2022. Resultatene tyder på at opptjente urealiserte aksjegevinster er og har vært store i denne perioden. Uten en effektiv utflyttingsskatt ville det derfor ha vært mye å spare på å flytte til et land med lav aksjonærbeskatning.
I rapporten beregnes den samlede beholdningen av latente eierinntekter (tilbakeholdte overskudd) og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper. I 2022 (siste beregningsår), anslås de latente eierinntektene til om lag 1 750 mrd. kroner (målt i 2021-kroner) når aksjene verdsettes til ligningsverdi, og til om lag 4 200 mrd. kroner når aksjene estimeres til markedsverdi. Dette utgjorde latente skatteforpliktelser på mellom 700 og 1 600 mrd. kroner, gitt skattesatsen for utbytte i 2022. Den latente eierinntekten er målt ved å ta verdien av aksjene, på de to nevnte måtene, og trekke fra inngangsverdiene og ubenyttede skjermingsfradrag. Anslagene er usikre ettersom aksjeverdiene må estimeres enten ved bruk av skattemessige ligningsverdier eller prediksjon.
For at gevinster som er opptjent mens skattyter har vært bosatt i Norge, også blir skattlagt her, var det nødvendig å endre reglene for utflyttingsskatt. I budsjettforliket om 2023-budsjettet ble femårsregelen opphevet med virkning fra og med 29. november 2022. I samme budsjettforlik ble det også enighet om følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en utflyttingsskatt som sikrer at urealiserte gevinster opparbeidet i Norge frem til utflyttingstidspunktet, faktisk skattlegges her.» Anmodningsvedtaket ble fulgt opp med videre innstramminger i utflyttingsskattereglene i 2024. Blant annet ble det innført en frist på 12 år for betaling av fastsatt utflyttingsskatt på urealiserte aksjegevinster. I perioden etter disse regelendringene er antallet skattemessige utflyttinger av aksjonærer med høye urealiserte gevinster redusert. Det kan tyde på at utflyttinger kan ha vært motivert av muligheten for redusert gevinstbeskatning på aksjer. Det finnes også andre årsaker til utflytting, som f.eks. arbeid, studier og familiære forhold.
I spørsmålet fra representant Limi fremstilles det som at endringen av utflyttingsskattereglene ikke var kjent eller varslet da de ble innført. I Dokument nr. 15:1215 (2021–2022) 18. februar 2022 svarte daværende finansminister på spørsmål fra representant Marie Sneve Martinussen om utflyttingsskatt og femårsregelen. Representanten spurte om finansministeren kunne tette hullet i skattesystemet som ga mulighet for å unnslippe norsk skatt på aksjegevinster. Svaret fra finansministeren var da at «[f]inansdepartementet vil utrede muligheten for innstramminger i reglene.» Fremleggelse av konkrete forslag om skatteendringer kan gi insentiv til faktiske skattetilpasninger før ikrafttredelse. Slike tilpasninger kan motvirke eller redusere den tilsiktede effekten av den foreslåtte endringen. Det er derfor ofte grunn til å gi reglene virkning fra og med endringene blir gjort kjent. Likevel medfører svaret til representant Martinussen og anmodningsvedtaket fra budsjettforliket om 2023-budsjettet, at det ikke var helt uventet på ikrafttredelsestidspunktet at reglene om utflyttingsskatt kunne bli endret.