Vil helseministeren sikre at de regionale sentrene for kjønnsinkongruens (RSKi) umiddelbart får midler og rammer som gjør at de kan gi hormonell behandling, råd, veiledning og støtte ved kjønnsinkongruens til voksne – uten overstyring fra OUS eller krav om psykiatriske utredninger?

Vil helseministeren sikre at de regionale sentrene for kjønnsinkongruens (RSKi) umiddelbart får midler og rammer som gjør at de kan gi hormonell behandling, råd, veiledning og støtte ved kjønnsinkongruens til voksne – uten overstyring fra OUS eller krav om psykiatriske utredninger?

Siden rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» kom i 2015, har norske transpersoner blitt lovet et verdig, tilgjengelig og desentralisert helsetilbud uten unødig sykeliggjøring og ventetid. Brukerne har siden den gang varslet om at de lovede positive endringene ikke har kommet på plass. De aktuelle faglige retningslinjene er ikke tilstrekkelig fulgt opp.
Advokatbyrået Lund & Co har nå publisert en rapport som tydelig konkluderer med at staten ikke oppfyller norske transpersoners rett til nødvendig helsehjelp, at staten er klar over dette, men at tiltakene som er forsøkt ikke fungerer – og at problemet ser ut til å være NBTKs monopol på fagfeltet.
Til tross for denne kunnskapen, fremstår det som den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK) likevel er premissleverandør i alle endringsprosesser, samtidig som arbeidet med å bygge opp et faglig forsvarlig offentlig, desentralisert helsetilbud stopper opp.
I påvente av inkorporeringen av ICD 11, så har ICD 10 blitt oppdatert, hvor diagnosen er flyttet, nettopp for at ikke psykiatriske utredninger skal være en forutsetning for behandling. Likevel holdes dette kravet opp som en årsak for at de nødvendige endringene i helsetilbudet holdes tilbake.
Det står helsepersonell ved blant annet RSKi-ene, ved HKS i Oslo og i primærhelsetjenesten (kompetente fastleger) som er klare til å gi denne gruppen helsehjelp, men som i dag ikke får lov.
En desentralisering av helsetilbudet, i tråd med tidligere vedtak, vil føre til faglig utvikling, tilgang på fornyet vurdering og gjøre det mulig for Norge å faktisk leve opp til sine juridiske forpliktelser overfor norske transpersoner.

Jeg legger til grunn at tjenesteyterne følger de gjeldende faglige anbefalingene for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens, slik de fremgår av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje fra 2020 og de senere vurderinger og anbefalinger fra Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (2023).
Når det gjelder hormonbehandling til voksne pågår det et viktig utviklingsarbeid i de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF har informert om at det planlegges et pilotprosjekt for hormonbehandling av voksne ved to regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKi); Akershus universitetssykehus HF og St. Olavs hospital HF. Ved sistnevnte helseforetak blir det i år opprettet nye stillinger som psykologspesialist og lege i forbindelse med prosjektet. Videre har det interregionale fagdirektørmøtet bedt om at det utarbeides en klinisk anbefaling for indikasjon for oppstart av hormonbehandling ved kjønnsinkongruens hos voksne. Hensikten er å bidra til lik praksis på tvers av regionene, og et tydeligere beslutningsgrunnlag for fagmiljøene. Anbefalingen skal etter planen utarbeides denne våren, og vil bidra til at man etter hvert kan få oppstart av hormonbehandling basert på vurderinger gjort på regionalt nivå i spesialisthelsetjenesten.
Det er løpende dialog om samarbeid og oppgavedeling mellom regionene og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved OUS. De regionale helseforetakene har uttrykt ønske om å få tydeliggjort grensesnittet mellom NBTK og RSKi-ene etter hvert som RSKi-ene påtar seg nye oppgaver. Det er enighet om at kirurgi fremdeles skal ligge hos NBTK. Det er ellers behov for at en større del av porteføljen ved NBTK i tiden fremover skal bestå av kompetanseheving, faglig støtte og veiledning til de regionale miljøene. Når det gjelder NBTK Barn og unge, foreligger det ikke forslag om endringer i tilbudet.
Regjeringen følger dette utviklingsarbeidet tett. Vårt mål er å bidra til et helsetilbud som ivaretar pasientsikkerhet, sikrer faglig kvalitet og samtidig gir pasientene et mer tilgjengelig og helhetlig tjenestetilbud. Jeg forventer at helseforetakene fortsetter å utvikle tjenestene i nært samarbeid med fag- og forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og at brukerorganisasjonene involveres aktivt i alle relevante deler av arbeidet.