Kan statsråden informere om kvar regjeringa vil gjere for å sikre auka krematoriekapasitet i framtida, vil regjeringa vidareføre kommunane sin moglegheit til å legge avgift på kremasjonar og vil regjeringa akseptere at kommersielle selskap skal kunne få avtalar om drift av krematorium i Noreg?

Kan statsråden informere om kvar regjeringa vil gjere for å sikre auka krematoriekapasitet i framtida, vil regjeringa vidareføre kommunane sin moglegheit til å legge avgift på kremasjonar og vil regjeringa akseptere at kommersielle selskap skal kunne få avtalar om drift av krematorium i Noreg?

Det er stort behov for å få avklart reguleringane rundt kremasjon i Noreg og det er også behov for å tiltak for å auke krematoriekapasiteten i åra framover.

Gravplass- og krematoriesektoren utfordres framover av økende kremasjonsandel og en varslet økning i dødstall de neste tiårene (SSBs befolkningsframskrivinger). Det pågår en diskusjon om hvordan utfordringene skal møtes. Departementet utreder relevante spørsmål knyttet til regulering og drift av krematorier.
Kremasjonsavgiften er en avgift kommunene kan kreve inn. Det er opp til lokale myndigheter hva innbyggerne må betale for kremasjon. Hjemmelen for kremasjonsavgiften ligger i lov. Stortinget tok stilling til spørsmålet om å fjerne kremasjonsavgiften i 2020 da ny trossamfunnslov ble behandlet, jf. Innst. 208 L (2019–2020). Avgiften ble da ikke fjernet. Dersom kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, må inntektsbortfallet for kommunene kompenseres i rammetilskuddet til kommunene som finansierer den lokale gravplassmyndigheten og eier enkelte av krematoriene. Denne utgiftsveksten må i budsjettsammenheng veies mot andre formål.
I dag er krematorier eid av kommuner, gravplassmyndigheter og interkommunale selskap. Selv om ordlyden i gravplassloven ikke uttrykkelig avskjærer private, kommersielle krematorier, følger det av det samlede rettskildebildet at gravplassloven ikke åpner for at private kommersielle aktører kan få tillatelse til å anlegge krematorium. Private, kommersielle aktører faller altså utenfor tillatelsesordningen i gravplassloven § 4 andre ledd. Dette ble lagt til grunn i departementets vedtak 23. juni og 15. juli 2025 og i vedtak 19. september 2025 fra Kongen i statsråd, hvor fire privateide aksjeselskaper fikk avslag på søknad om å anlegge krematorium. Jeg tilføyer at private ikke kan etablere krematorier i Finland og Sverige og at det i Danmark gjelder et utbytteforbud for krematorier.