Hvordan har antall IT-ansatte i Skatteetaten utviklet seg fra 2019 til i dag, hvordan har kostnadene til og bruk av konsulenter i etaten utviklet seg i samme periode, og kan jeg be om utvikling i kroner, i antall årsverk og som andel av driftsbudsjettet, fordelt på hhv. faste ansatte og konsulenter?

Hvordan har antall IT-ansatte i Skatteetaten utviklet seg fra 2019 til i dag, hvordan har kostnadene til og bruk av konsulenter i etaten utviklet seg i samme periode, og kan jeg be om utvikling i kroner, i antall årsverk og som andel av driftsbudsjettet, fordelt på hhv. faste ansatte og konsulenter?

I 2010 startet Skatteetaten planleggingen av et omfattende moderniseringsløft av etatens IT-systemer. Et sentralt mål har vært å utvikle Skatteetatens IT-systemer slik at systemene kan håndtere hyppige regelverksendringer og samtidig legge til rette for høy grad av automatisering.
Digitaliseringsprosjektene har gitt betydelige gevinster i form av spart tid og reduserte kostnader for innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter. Samlede samfunnsgevinster av systemendringene som er gjennomført siden 2010 er anslått til om lag 5 mrd. kroner årlig.
Nye systemer og bedre organisering har også gitt betydelige interne effektiviseringsgevinster i Skatteetaten. Selv om etaten i perioden 2015–2020 fikk overført nye oppgaver og om lag
1 900 ansatte fra andre virksomheter, har det samlede antallet ansatte bare økt med rundt 550 siden 2010. I realiteten innebærer dette en effektivisering på om lag 1 350 ansatte siden 2010.
Digitalisering innebærer økt bruk av teknologiske løsninger i forvaltningen og tilsvarende økte investeringer i teknologi. Det medfører også en dreining i etatens kompetansesammensetning mot mer IT-kompetanse. Samlet sett har den økte digitaliseringen medført at etaten kan løse oppgavene mer effektivt og med høyere kvalitet enn tidligere.

I Skatteetaten er IT-kompetansen i hovedsak organisert i IT-divisjonen. Utviklingen i antall IT-ansatte gis derfor med basis i bemanningsutviklingen i divisjon IT. Nedenfor vises utviklingen i antall årsverk i divisjon IT og etaten for øvrig i perioden 2019-2025. Årsaken til bemanningsøkningen i IT de seneste årene er som nevnt digitaliseringsprosjektene i tillegg til utskifting av konsulenter med interne ansatte (omtales nedenfor).
Bemanning 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Antall avtalte årsverk i divisjon IT 847 883 905 951 1 065 1 164 1 277
Øvrige avtalte årsverk i Skatteetaten (direktoratet og divisjoner) 5 350 6 358 6195 5 950 5 698 5 710 5 557

Skatteetaten har en stor utviklingsportefølje og bruker en stadig større andel av budsjettet på IT og digitalisering. Det er særlig innenfor IT at etaten har behov for å supplere intern kapasitet og kompetanse med konsulenttjenester. Etaten har de siste årene arbeidet målrettet for å redusere konsulentbruken på flere områder. Kjøp av konsulenttjenester skjer oftest der behovet er midlertidig. Vurderinger av både kompetansebehov og tilgangen på relevant kompetanse påvirker om etaten velger å kjøpe konsulenttjenester eller tilsette for å dekke et varig behov. Tiltakene som ble iverksatt i 2023 og 2024 for å redusere konsulentbruken har særlig vært rettet mot rekruttering innen områder med varig kompetansebehov.

Det viktigste tiltaket har vært å rekruttere flere medarbeidere for å erstatte konsulenter innen drift, forvaltning og videreutvikling av etatens IT-løsninger. Etaten har erstattet konsulenter med 71 faste stillinger i perioden 2023 til 2025.

Nedenfor vises utviklingen i konsulentkjøp i etaten i perioden 2019-2025 angitt per budsjettpost:
I mill. kroner
Konsulentkjøp per budsjettpost 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Driftsutgifter (post 01) 315 523 624 576 696 654 599
Større IT-prosjekter – øremerkede midler (post 22) 312 256 208 240 286 368 410
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold (post 45) 24 99 48 90 103 115 61
Spesielle driftsutgifter, a-ordningen (post 23) 24 26 23 25 25 29 34
Totalt konsulentkjøp 675 904 903 931 1 110 1 166 1 104

Totalt i 2025 kjøpte etaten konsulenttjenester for 1,1 mrd. kroner, hvorav 410 mill. kroner var på post 22 (øremerkede midler) og dermed midlertidig. For det samlede konsulentkjøpet er dette 62 mill. kroner (5,3 prosent) lavere enn i 2024. I samme periode økte prisene på konsulentavtalene med 5,7 prosent. Når prisjusteringen tas med i beregningen, reduserte etaten de reelle konsulentkostnadene med 113 mill. kroner i 2025.
Nedenfor vises utviklingen i driftsregnskapet (post 01), øremerkede midler til større IT-prosjekter (post 22) og lønnskostnader for IT-divisjonen i 2019-2025. Tabellen viser også hvor stor andel IT-ansatte utgjør av etatens driftsregnskap samt hvor stor andel konsulentkjøp utgjør av post 01 og post 22 i samme periode. I 2021 ble Skatteoppkreverne overført til Skatteetaten, og det forklarer mye av økningen i regnskapet fra 2020 til 2021.
Post 22 har økt de siste årene som følge av flere større, øremerkede satsinger. Dette gjelder blant annet Fremtidens innkreving og overgangen til Altinn 3, som begge innebærer utvikling og innføring av nye løsninger og modernisering av sentrale systemer. Denne typen tidsavgrensede utviklingsprosjekter finansieres i hovedsak over post 22, og vil derfor gi utslag i høyere bevilgninger på denne posten i perioder hvor prosjektene gjennomføres.

I mill. kroner
2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Driftsregnskap (post 01) 6 103 6 377 7 221 7 253 7 790 7 955 8 347
Større IT-prosjekter (post 22) 429 359 313 427 478 576 631
Faste ansatte i IT - lønnskostnad 624 649 731 721 833 943 1 127
Faste ansatte i IT - andel av driftsregnskapet (post 01) 10,2 % 10,2 % 10,1 % 9,9 % 10,7 % 11,8 % 13,5 %
Konsulentkjøp - andel av driftsregnskapet (post 01) 5,2 % 8,2 % 8,6 % 7,9 % 8,9 % 8,2 % 7,2 %
Konsulentkjøp – andel av øremerkede midler for større IT-prosjekter (post 22) 72,7% 71,3% 66,4% 56,2% 59,8% 63,8% 65,0%