Hvordan vil regjeringen sikre at investeringer i naturforvaltning, forskning, kulturarv og kunnskapsformidling utenfor de største byene sees i sammenheng, slik at institusjoner i distriktene får rammevilkår som står i forhold til ansvar, geografisk nedslagsfelt og nasjonal betydning?

Hvordan vil regjeringen sikre at investeringer i naturforvaltning, forskning, kulturarv og kunnskapsformidling utenfor de største byene sees i sammenheng, slik at institusjoner i distriktene får rammevilkår som står i forhold til ansvar, geografisk nedslagsfelt og nasjonal betydning?

Institusjoner knyttet til naturforvaltning, kulturarv og kunnskapsformidling spiller en sentral rolle i regional utvikling og i forvaltningen av nasjonale verdier og bidrar til et behov for kompetansearbeidsplasser også i distiktene. I flere distriktsregioner er slike institusjoner under press som følge av knapp finansiering, stort geografisk ansvar og manglende sammenheng mellom statlige målsettinger og faktisk ressursfordeling. Det er behov for en helhetlig tilnærming som knytter natur, kultur og kunnskapsinfrastruktur tydeligere sammen i nasjonal politikk.

Innledningsvis er jeg er enig i at det er viktig med en helhetlig tilnærming som knytter natur, kulturarv og kunnskapsinfrastruktur sammen i nasjonal politikk. Ved etableringen av Miljøverndepartementet i 1972 ble ansvaret for natur- og kulturmiljøforvaltningen integrert som en del av det nyopprettete departementet. Bakgrunnen for å samle dette ansvaret var blant annet et ønske om å kunne se forvaltningen av natur og kulturmiljø i sammenheng og som grunnlag for en helhetlig miljø- og ressursforvaltning i et langsiktig tidsperspektiv.
Regjeringen arbeider med temaet på ulike måter og samordner innsatsen gjennom et tett samarbeid mellom departementene og gjennom Forskningsrådets ordninger. En stor andel av Klima- og miljødepartementets midler til kunnskap tildeles Norges Forskningsråd. Forskningsrådets portefølje innenfor Klima- og miljødepartementets ansvarsområde preges av stor bredde, både med tanke på fagdisipliner, og verdikjeden fra grunnforskning til innovasjon. I tillegg er porteføljen preget av at forskningen skal løse tverrsektorielle problemstillinger. På denne måten bidrar Forskningsrådet til at statlige investeringer blir faglig samordnet. Ordningene er åpne for forskningsmiljøer i hele landet.
KLD gir også årlige tildelinger over statsbudsjettet til miljøinstituttene. De åtte miljøinstituttene som ble tildelt midler i 2026, dekker områder innen natur, klima og kulturmiljø, og har lokasjoner bredt ut i landet, og de fleste har også kontorer utenfor de største byene. Formålet med tildelingene er blant annet at miljøinstituttenes miljøfaglige kompetanse blir tilgjengelig og formidlet til nytte for allmenheten, og at kompetansen blir tatt i bruk i nasjonalt og internasjonalt miljøsamarbeid. Videre kan departementene og underliggende etater som Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Norsk Polarinstitutt bruke kunnskapsmiljøer over hele landet. Jeg mener at det i denne sammenheng er viktig at oppdragene følger de faglige behovene der de oppstår. Samtidig må regelverket om anskaffelser følges, herunder krav til konkurranse, likebehandling og transparens.
Hovedmålet for Klima- og miljødepartementets arbeid med kunnskap er å sikre et kunnskapssystem for klima og miljø som er helhetlig, effektivt og relevant for beslutninger. Kunnskapen skal bidra både til å møte de kjente utfordringene og til å fange opp nye og ukjente klima- og miljørelaterte problemer tidlig nok. Besøkssentre, museer, forskningsinstitutter og regionale forvaltningsmiljøer er viktige noder i kunnskapssystemet, og jeg er opptatt av at disse institusjonene skal ha forutsigbare rammer og kunne utføre sine oppgaver på best mulig måte.