Hva tenker statsråden om effekten av vaksinen som er benyttet til de over 65 år, ønsker statsråden fortgang i å få vurdert hvorvidt en forsterket vaksine for disse aldersgruppene er riktig, hvor lang …

Hva tenker statsråden om effekten av vaksinen som er benyttet til de over 65 år, ønsker statsråden fortgang i å få vurdert hvorvidt en forsterket vaksine for disse aldersgruppene er riktig, hvor lang tid tar det i dag fra et innspill eller en anmodning om vurdering av en vaksine for utredning av vaksiner for offentlig finansiering er mottatt i Direktoratet for medisinske produkter (DMP), til egnethetsvurdering starter, og hva mener statsråden er akseptabel ventetid i denne fasen av prosessen?

DMP opplyste i februar om at de har jobbet hardt for å få ned ventetid og køer inn til metodevurdering, og at nye innkomne oppdrag leveres innen fristen (https://www.dmp.no/nyheter/dmps-strategiske-stjerner--forsyningssikkerhet-metodevurdering-og-digitalisering). Det er bra. Samtidig ser vi at flere vaksiner som er meldt inn for vurdering av offentlig finansiering gjennom "Nye vaksiner" blir liggende i månedsvis i "kø" før DMP gjennomfører egnethetsvurdering og tar stilling til om metodevurdering skal igangsettes. Dette gjelder blant annet forsterkede vaksiner for forebygging av alvorlig influensa hos personer som er 65 år eller eldre. I årets influensasesong er det registrert en økning i antallet eldre som har vaksinert seg, "det høyeste antallet registrerte noen gang for sesonginfluensavaksinering", skriver FHI i statusrapport for luftveisinfeksjoner publisert 12. mars 2026. Likevel viser den samme statusrapporten en stor oppgang i innleggelser blant de eldste (gruppene 65-79 år og 80+).

Influensavaksinasjon er et effektivt tiltak for å forhindre alvorlig influensasykdom. Effekten varierer fra sesong til sesong, fordi det sirkulerende influensaviruset endrer seg, og fordi det varierer hvor godt vaksineviruset gir beskyttelse mot det sirkulerende viruset. Antall tilfeller og sykehusinnleggelser kan derfor variere fra sesong til sesong, til tross for jevn og økende vaksinasjonsdekning. Årets influensasesong har vært dominert av en undertype av influensaviruset som vaksinene vanligvis kun gir moderat beskyttelse mot. Vaksinasjon kan likevel bidra til å redusere risikoen for alvorlig sykdom og død hos de som blir vaksinert.
Vaksineeffekten er også avhengig av alder og helsetilstand hos den vaksinerte. Det gis derfor allerede tilbud om forsterket influensavaksine gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram til særlig pleietrengende eldre over 50 år, det vil si beboere over 50 år i sykehjem og omsorgsboliger/forsterkede botilbud, samt til personer over 50 år med omfattende behov for helserelatert bistand fra hjemmetjenesten.
Regjeringen er opptatt av at befolkningen skal ha tilgang til trygge og effektive vaksiner, og at offentlig finansiering av vaksiner vurderes på et faglig solid kunnskapsgrunnlag. Ordningen «Nye vaksiner» er et virkemiddel for å sikre forutsigbare prosesser for å skaffe kunnskapsgrunnlag før eventuelle beslutninger om offentlig finansiering. Egnethetsvurdering er første steg. Da tas det stilling til om det er hensiktsmessig å utrede spørsmålet med en metodevurdering. I egnethetsvurderinger legges det blant annet vekt på alvorlighet, tilgjengelig datagrunnlag og aktuell finansieringsordning.
Jeg mener det bør være kort ventetid fra en anmodning er mottatt til egnethetsvurdering starter. Direktoratet for medisinske produkter og Folkehelseinstituttet har egnethetsvurderingsmøter hver annen måned. DMP har opplyst at egnethetsvurderinger som hovedregel ferdigstilles og publiseres innen to uker etter første møte etter at anmodning er innsendt. At det i noen tilfeller har tatt lenger tid skyldes at det er uklart hvordan enkelte vaksiner skal kunne finansieres innenfor dagens rammer.
DMP har over tid arbeidet med å redusere kø og øke gjennomføringsevnen på metodevurderingsområdet. DMP har samtidig opplyst at kapasiteten til å gjennomføre fullstendige metodevurderinger av vaksiner er begrenset, og at det derfor må prioriteres mellom hvilke vurderinger som settes i gang. Det er altså ikke primært egnethetsvurderingene som er flaskehalsen, men kapasiteten til å gjennomføre metodevurderinger.