Kan det bes om en vurdering av hvorvidt dagens lave verdsetting av fritidsboliger i formuesskatten kan være med på å presse opp boligprisene i en del populære hytteområder og gjøre det vanskeligere for folk som ønsker å være fastboende å få kjøpt seg bolig?

Kan det bes om en vurdering av hvorvidt dagens lave verdsetting av fritidsboliger i formuesskatten kan være med på å presse opp boligprisene i en del populære hytteområder og gjøre det vanskeligere for folk som ønsker å være fastboende å få kjøpt seg bolig?

For nye fritidseiendommer settes formuesverdien til 30 prosent av kostpris inkludert tomt, eller til 30 prosent av markedsverdien. Tidligere fastsatt formuesverdi kan videreføres av ny eier. Primærboliger verdsettes til 25 prosent opp til beregnet markedsverdi på 10 mill. kroner, mens overskytende verdi verdsettes til 70 pst. av beregnet markedsverdien. De aller fleste nyere fritidsboliger vil derfor ha en høyere verdsetting i formuesskatten enn primærboliger.
I etterkant av førstegangsverdsettelsen av fritidsboliger skjer det ingen automatisk justering av formuesverdien i tråd med eiendommens verdiutvikling. Verdien endres heller ikke ved senere overdragelse. Formuesverdien kan oppjusteres gjennom generelle, årlige prosentvise oppjusteringer, besluttet i forbindelse med årlige statsbudsjett. For eldre fritidsboliger vil den skattemessige formuesverdien ofte være lavere enn 30 prosent av markedsverdien som følge av at generelle oppjusteringer ikke har holdt tritt med prisveksten på fritidsbolig i ulike områder. For boliger blir de estimerte omsetningsverdiene justert årlig.
En generelt høy etterspørsel etter fritidsboliger i et område kan ha smitteeffekter over i det lokale boligmarkedet. Det kan skyldes økt etterspørsel etter tomter. Det kan gi press på tomtepriser som igjen kan ha betydning for boligpriser. Det lokale boligmarkedet kan også bli påvirket i den grad etterspørselen etter fritidsboliger rettes mot ordinære boliger, som i så fall vil bli sekundærbolig for ny eier. Sekundærboliger verdsettes til 100 pst. (2026-regler), som isolert sett trekker i retning av redusert etterspørsel etter slike boliger. I en del kommuner er det boplikt for å forhindre at boliger blir solgt for å benyttes som fritidsbolig.
Sammenhengen mellom markedet for fritidsboliger og boliger er komplisert og kan virke forskjellig i ulike kommuner. Sentrale generelle faktorer for etterspørselen etter fritidsboliger er rentenivået og husholdningenes kjøpekraft, som kan variere over tid. Skattereglene, inkludert verdsettingssystemet for fritidsboliger, vil også kunne spille inn på etterspørselen etter fritidsboliger.