Hvor mange får lavere formuesskatt som følge av regjeringens forslag om å øke terskelen for dyre boliger i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner (isolert sett sammenlignet med vedtatt budsjett), og hva er fordelingseffekten av den foreslåtte endringen, også fordelt på sentralitetssoner?

Hvor mange får lavere formuesskatt som følge av regjeringens forslag om å øke terskelen for dyre boliger i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner (isolert sett sammenlignet med vedtatt budsjett), og hva er fordelingseffekten av den foreslåtte endringen, også fordelt på sentralitetssoner?

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst.

Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette.

I 2021 fattet Stortinget et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra Statistisk sentralbyrå i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.

Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.

Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner. Isolert anslås 109 500 personer å få redusert skatt med mer enn 200 kroner av forslaget sammenlignet med vedtatt budsjett for 2026. Sammen med øvrige formuesskatteendringer i 2026 anslås det at om lag 459 000 personer får lavere skatt, og at 196 000 får økt skatt sammenlignet med referansen for 2026.

Tabell 1 og 2 viser fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue. Tabell 3 og 4 viser fordelingsvirkninger etter sentralitetssoner, mens tabell 4 og 5 viser fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt for berørte personer.

Tabell 1 Fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue med forslaget om å øke innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2026.
Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnittlig skatt,
Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
Negativ 945 000 121 200 0
0 - 499 999 kr. 1 125 400 79 800 0
500 000 - 1 mill. kr. 394 600 151 000 0
1 mill. - 5 mill. kr. 1 587 400 178 000 0
5 mill. - 10 mill. kr. 434 500 261 200 -400
10 mill. - 50 mill. kr. 157 800 577 200 -3 600
50 mill. - 100 mill. kr. 6 800 1 950 600 -6 000
Over 100 mill. kr. 4 300 6 147 600 -7 000
I alt 4 655 700 169 800 -200
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2 Fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue med alle formuesskatteendringene i vedtatt budsjett for 2026 og økt innslagspunkt til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med referansen for 2026 (inkludert gamle boligverdier).
Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
Negativ 945 400 122 800 0
0 - 499 999 kr. 1 114 100 79 800 0
500 000 - 1 mill. kr. 390 000 151 800 0
1 mill. - 5 mill. kr. 1 613 800 177 800 0
5 mill. - 10 mill. kr. 434 200 260 400 -400
10 mill. - 50 mill. kr. 147 600 590 000 -800
50 mill. - 100 mill. kr. 6 500 1 959 800 2 800
Over 100 mill. kr. 4 200 6 200 800 7 400
I alt 4 655 700 169 600 0
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 3 Fordelingsvirkninger etter sentralitetssoner med forslaget om å øke innslagspunktet for høy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2026.
Sentralitet Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner1
S01 905 800 218 600 -800
S02 1 207 500 174 600 -200
S03 1 176 400 155 400 0
S04 738 600 148 200 0
S05 420 000 146 200 0
S06 199 300 140 600 0
NA 8 000 11 600 0
I alt 4 655 700 169 800 -200
1 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.


Tabell 4 Fordelingsvirkninger etter sentralitetssoner med alle formuesskatteendringene i vedtatt budsjett for 2026 og økt innslagspunkt til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med referansen for 2026 (inkludert gamle boligverdier).
Sentralitet Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner1
S01 905 800 218 600 -200
S02 1 207 500 174 600 0
S03 1 176 400 155 400 0
S04 738 600 148 200 0
S05 420 000 146 200 0
S06 199 300 140 600 0
NA 8 000 11 600 0
I alt 4 655 700 169 800 0
1 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5 Fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt med forslaget om å øke innslagspunktet for hy verdsettelse av primærbolig fra 10 til 14 mill. kroner. Berørte personer. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2026.
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser1 Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
0–100 000 kr 1 400 66 600 -6 200
100 000–200 000 kr 800 82 400 -6 600
200 000–250 000 kr 1 200 52 400 -5 000
250 000–300 000 kr 1 400 47 200 -5 200
300 000–350 000 kr 2 000 55 200 -5 600
350 000–400 000 kr 2 400 71 000 -5 800
400 000–450 000 kr 3 100 92 000 -6 000
450 000–500 000 kr 3 700 111 200 -6 200
500 000–550 000 kr 4 000 129 600 -6 400
550 000–600 000 kr 4 200 160 400 -6 400
600 000–700 000 kr 8 100 176 600 -6 800
700 000–800 000 kr 7 800 213 000 -6 800
800 000–1 000 000 kr 14 800 277 200 -6 800
1 000 000–2 000 000 kr 38 000 501 800 -7 200
2 000 000–3 000 000 kr 10 500 978 600 -8 200
3 000 000 kr og over 11 100 3 412 800 -10 000
I alt 114 600 670 400 -7 200
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6 Fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt med alle formuesskatteendringene i vedtatt budsjett for 2026 og økt innslagspunkt til 14 mill. kroner. Berørte personer. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med referansen for 2026 (inkludert gamle boligverdier).
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser1 Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
0–100 000 kr 6 900 52 200 0
100 000–200 000 kr 4 900 45 200 -200
200 000–250 000 kr 9 700 23 800 -200
250 000–300 000 kr 14 500 20 400 -200
300 000–350 000 kr 25 100 29 000 -400
350 000–400 000 kr 33 700 47 800 -400
400 000–450 000 kr 41 800 69 800 -600
450 000–500 000 kr 47 000 90 000 -600
500 000–550 000 kr 47 700 109 400 -600
550 000–600 000 kr 45 000 129 800 -400
600 000–700 000 kr 75 100 155 800 -600
700 000–800 000 kr 62 100 192 000 -400
800 000–1 000 000 kr 96 300 250 800 -400
1 000 000–2 000 000 kr 165 300 455 800 -400
2 000 000–3 000 000 kr 32 700 929 800 -200
3 000 000 kr og over 26 200 2 825 400 1 200
I alt 734 000 339 400 -400
1 Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra den reviderte verdsettingsmodellen på boliger som ble tatt i bruk i skattekortene fra 2026. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.