Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1939 · 2025-2026

Mener regjeringen det er hensiktsmessig å utrede og legge til rette for en Y-vei til barnehagelærerutdanningen for personer med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og relevant praksis, slik at kvalifiserte fagarbeidere kan tas opp uten krav om generell studiekompetanse?

Guri Melby (V) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 11. mars 2026. Det ble besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland. Svaret kom 18. mars 2026.

Fra
Guri Melby (V)
Til
Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
Besvart av
Forsknings- og høyere utdanningsministeren · Sigrun Aasland
Datert
11. mars 2026
Besvart
18. mars 2026

Spørsmål

Mener regjeringen det er hensiktsmessig å utrede og legge til rette for en Y-vei til barnehagelærerutdanningen for personer med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og relevant praksis, slik at kvalifiserte fagarbeidere kan tas opp uten krav om generell studiekompetanse?

Begrunnelse

Det er heldigvis stor oppmerksomhet om mangelen på barnehagelærere i Norge. Samtidig rapporterer flere fagarbeidere i barnehagesektoren at veien videre til barnehagelærerutdanningen oppleves unødvendig krevende, selv med relevant fagbrev og flere års praksis. Et eksempel er en 20-åring med tre års erfaring fra barnehage som likevel må ta opp fire fag på fritiden for å skaffe generell studiekompetanse før vedkommende kan søke. For personer som allerede er i arbeid i sektoren, oppleves dette lite hensiktsmessig og kan virke rekrutteringshemmende. Undertegnede er interessert i hvorvidt en Y vei for søkere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og dokumentert praksis vil kunne gi en mer målrettet og praksisnær opptaksmodell, vil senke terskelen for videreutdanning, og vil bidra til å dekke behovet for flere barnehagelærere.

Svar

Forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland, 18. mars 2026

Barnehagelærerutdanningene og opptak til høyere utdanning ligger under mitt ansvarsområde som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Barnehagene har en sentral plass i det norske samfunnet og ivaretar et viktig samfunnsoppdrag. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek, og fremme læring, danning og bidra til sosial utjevning. Jeg er i likhet med representanten, opptatt av at de ansatte i barnehagene har kompetansen som trengs for å gi barna gode tilbud. Mange nok barnehagelærere og andre ansatte, som faglærte innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, er viktig for å gi barna et trygt og pedagogisk tilbud. Det er også positivt at vi har faglærte i barnehagene som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. Vi skal sørge for å ha gode ordninger slik at flest mulig kan fortsette å jobbe i barnehage og ta høyere utdanning og øke egen kompetanse. I dag har vi flere slike ordninger.
Ordninger med Y-veien til barnehagelærerutdanning som representanten tar til orde for, har imidlertid vært prøvd ut tidligere gjennom et forsøk på OsloMet som ble avsluttet i 2019. Da hadde de gjennomført opptak for tre kull. Da forsøket ble evaluert fant man at det både var få søkere, få som møtte til studiestart samt høyt frafall. Det opplevdes også som krevende for institusjonen å drive undervisning i fag på videregående nivå.
Generell studiekompetanse (GSK) er hovedgrunnlaget for opptak til høyere utdanning. Dette videreførte vi da vi vedtok ny opptaksforskrift i høst. Høyere utdanning stiller høye faglige krav til studentene, slik skal det også være. Derfor er det nødvendig å ha tilstrekkelig faglige forutsetninger ved studiestart for å greie studiene. Det gjelder også for de som søker opptak til barnehagelærerutdanningen. Det er flere måter å oppnå generell studiekompetanse på. De to vanligste måtene er gjennom fullført videregående opplæring på et studieforberedende program eller ved å ta påbygging etter fullført yrkesfag. For gruppen representanten viser til, de med fagbrev, vil det siste alternativet være en god måte å oppnå GSK på og videre søke seg til for eksempel en barnehagelærerutdanning. Med ny opplæringslov har vi også fått utvidede rettigheter til videregående opplæring. I tillegg er det mulig for de som ikke oppfyller kravet til generell studiekompetanse, å søke høyere utdanning med realkompetansevurdering etter fylte 25 år.
Kunnskapsministeren og jeg tar bemanningsutfordringene i barnehagene på stort alvor og vi er i gang med en rekke tiltak for å rekruttere og beholde barnehagelærere og andre ansatte. Dette gjør vi i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene, barnehage- og skoleeiere og partene i arbeidslivet.
De siste årene har søkertallene til ordinær barnehagelærerutdanning gått ned. Derfor er det viktig å også satse på de som allerede jobber i barnehagene, men som ikke har en formell utdanning som barnehagelærer. De har erfaring og ikke minst motivasjon og engasjement for å jobbe i barnehage. Vi har derfor styrket et av våre mest treffsikre tiltak, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). ABLU gir de som allerede jobber i barnehagene tilbud om å utdanne seg til å bli barnehagelærere. Dette tilbudet er svært populært, og vi ser at de aller fleste både fullfører utdanningen og blir værende i yrket. Nærhet til praksis er en stor styrke ved studiet.
Jeg er opptatt av at de som fullfører en barnehagelærerutdanning kommer ut med høy kompetanse. Vi trenger barnehagelærere som er trygge i yrket sitt for å best mulig møte en mangfoldig barnegruppe med ulike behov og utgangspunkt. Dette mener jeg er helt vesentlig for å sørge for høy kvalitet i barnehagene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Guri Melby →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.