Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1928 · 2025-2026

Kan statsråden redegjøre for hvordan merkostnader for nettselskapene i forbindelse med strømstøtten og Norgespris har påvirket inntektsrammegrunnlaget i perioden 2022–2026, og hvordan disse kostnadene forventes å påvirke inntektsrammegrunnlaget i perioden 2027–2029?

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) stilte spørsmålet til energiministeren, Terje Aasland, 11. mars 2026. Svaret kom 18. mars 2026.

Til
Energiministeren · Terje Aasland
Datert
11. mars 2026
Besvart
18. mars 2026

Spørsmål

Kan statsråden redegjøre for hvordan merkostnader for nettselskapene i forbindelse med strømstøtten og Norgespris har påvirket inntektsrammegrunnlaget i perioden 2022–2026, og hvordan disse kostnadene forventes å påvirke inntektsrammegrunnlaget i perioden 2027–2029?

Begrunnelse

Viser til informasjon på nettsidene til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) «Informasjon til nettselskaper om strømstøtten» og «Informasjon til nettselskaper om Norgespris».
På begge nettsidene gis det likelydende informasjon til nettselskapene:

«Dere kan ikke fakturere merkostnader dere har i forbindelse med ordningen. Dette er kostnader som alle nettselskaper har, og som vil komme inn i inntektsrammegrunnlaget fremover i tid.»

Jeg ber statsråden i sitt svar klargjøre om alle nettselskaper får den samme økningen i inntektsrammen for å administrere disse ordningene.

Svar

Energiministeren Terje Aasland, 18. mars 2026

Nettselskapene er naturlige monopoler og er derfor underlagt inntektsregulering. Inntektsreguleringen for nettselskapene er utformet slik at nødvendige kostnader ved å drifte, utnytte og utvikle nettet over tid dekkes inn gjennom inntektsrammene. De oppgavene nettselskapene har knyttet til administrasjon, kundehåndtering og rapportering, enten i den daglige driften eller knyttet til ordninger som Norgespris og strømstønadsordningen, inngår i deres drifts- og vedlikeholdskostnader. Dette omfatter blant annet lønn, kjøp av tjenester, IT kostnader og andre administrative utgifter. På lik linje med øvrige kostnader inngår disse kostnadene i kostnadsgrunnlaget og hensyntas i inntektsrammen med to års tidsetterslep, justert for inflasjon.
Inntektsrammene baseres ikke bare på faktiske kostnader, men også på en kostnadsnorm som skal gi nettselskapene insentiver til effektiv drift. Alle nettselskapene har kostnader knyttet til å administrere Norgespris og strømstønadsordningen, men de konkurrerer gjennom sammenlignende effektivitetsanalyser om å gjøre også denne jobben så effektivt som mulig. Siden kostnadene knyttet til ordningene er forholdsvis beskjedne, og de omfatter alle nettselskapene og inngår i sammenlignende effektivitetsanalyser, har det ikke vært behov for å følge opp disse kostandene særskilt i inntektsreguleringen.
Kostnader knyttet til håndteringen av strømstønadsordningen i perioden 2022-2024 gjenspeiles i inntektsrammene fra 2024-2026. Tilsvarende vil kostnader knyttet til administrasjon av Norgespris og strømstønadsordningen i 2025 og 2026 påvirke nettselskapenes inntektsrammer i 2027 og 2028.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.