Er kravene om Intelligent Speed Assistance nå implementert i alle EU- og EØS-land, og hvilke handlingsrom har Norge til eventuelt å gjøre unntak fra eller fjerne dette påbudet i norsk regelverk?

Er kravene om Intelligent Speed Assistance nå implementert i alle EU- og EØS-land, og hvilke handlingsrom har Norge til eventuelt å gjøre unntak fra eller fjerne dette påbudet i norsk regelverk?

EU har vedtatt nye sikkerhetskrav til kjøretøy gjennom den såkalte «General Safety Regulation». Et av tiltakene er at alle nye biler skal utstyres med Intelligent Speed Assistance (ISA), et system som blant annet varsler føreren hver gang fartsgrensen overskrides. Ordningen innebærer at systemet som hovedregel er aktivert hver gang bilen startes, selv om føreren kan deaktivere deler av funksjonen for den enkelte kjøretur. Regelverket er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk regelverk gjennom typegodkjenningsreglene for kjøretøy.

Kjøring med fart over fartsgrensen er medvirkende årsak til svært mange ulykker i Norge. Formålet med Intelligent Speed Assistance (ISA) er å bedre trafikksikkerheten ved å bidra til at fartsgrenser overholdes. Dette er i tråd med nullvisjonen for trafikksikkerhet som er et mål både i Norge og i EU.
Krav om ISA følger av EUs generelle sikkerhetsforordning for kjøretøy, forordning (EU) 2019/2144 (General Safety Regulation). Forordningen innfører en rekke obligatoriske sikkerhetssystemer i nye kjøretøy, herunder ISA. Kravet gjelder for nye typegodkjenninger fra juli 2022, og for alle nye registreringer av kjøretøy fra juli 2024 i EU.
Sikkerhetsforordningen er en del av det harmoniserte felleseuropeiske kjøretøytekniske regelverket og er innlemmet i EØS-avtalen. Den skal dermed følges av både Norge, andre EØS-land og av EU-landene. Sikkerhetsforordningen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften) i tråd med forpliktelsene etter EØS-avtalen. Det innebærer at kravet om ISA gjelder i Norge.
Vi har dermed ikke handlingsrom innenfor våre forpliktelser etter EØS-avtalen til å gjøre generelle unntak fra eller fjerne krav som følger av forordningen.
Forordningen åpner heller ikke for nasjonale unntak.