Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå regelverket for «store pengespill», herunder vurdere om dagens nedre inntektsgrense på 200 000 kroner bør justeres for å sikre at frivillige og ideelle organisasjoner ikke unødvendig rammes av reguleringen?

Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå regelverket for «store pengespill», herunder vurdere om dagens nedre inntektsgrense på 200 000 kroner bør justeres for å sikre at frivillige og ideelle organisasjoner ikke unødvendig rammes av reguleringen?

En rekke frivillige og ideelle organisasjoner benytter basarer, lotterier og messer som viktige inntektskilder til sitt arbeid. Dagens regelverk skiller mellom «små pengespill» og «store pengespill», der lotterier med bruttoinntekt opp til 200 000 kroner defineres som små og ikke krever særskilt tillatelse. Lotterier som forventes å gi inntekter mellom 200 001 og 100 000 000 kroner omfattes derimot av regelverket for «store pengespill» og utløser betydelige krav fra Lotteritilsynet.
Flere organisasjoner opplever at grensen på 200 000 kroner ikke reflekterer dagens kroneverdi eller de faktiske kostnadene ved frivillig virksomhet. For eksempel har julemesser og basarer i regi av ideelle organisasjoner ofte hatt inntekter godt over 200 000 kroner uten at dette har medført problemer verken for arrangører eller deltakere. Etter regelendringene har enkelte organisasjoner måttet redusere aktivitet og resalg for å holde seg under grensen, noe som i praksis fører til lavere inntekter til frivillig virksomhet.
Det er bred enighet om at fornuftige reguleringer er viktige for å forebygge spilleavhengighet og sikre seriøsitet i pengespillmarkedet. Samtidig er det liten grunn til å anta at tradisjonelle basarer, salg av årer eller loddbøker utløser risiko for spilleproblemer. Gevinstene er små, arrangementene er sosiale møteplasser, og aktiviteten er historisk viktig for norsk frivillighet.
På denne bakgrunn kan det stilles spørsmål ved om dagens inntektsgrense for «store pengespill» er hensiktsmessig, og om en justering – for eksempel til 500 000 kroner – bedre vil ivareta frivillighetens behov uten å svekke formålet med reguleringen. Det kan også være behov for å vurdere om grensen bør indeksreguleres, slik at den følger prisvekst og ikke uthules over tid.
Jeg ber derfor statsråden vurdere om det er behov for en gjennomgang av grenseverdiene i lotteriregelverket, slik at frivillige organisasjoner ikke får unødvendige hindringer i sitt arbeid.

I denne sammenheng er det viktig å huske at reguleringen av pengespill har som formål å sikre ansvarlighet og kontroll av hensyn til spillere og samfunnet – ikke å maksimere inntekter til frivilligheten eller andre gode formål. Regelverket må derfor vurderes ut fra helheten i pengespillpolitikken og hensynet til enerettsmodellen.
Regelen om at mindre pengespill kan arrangeres uten særskilt godkjenning eller tillatelse, medfører at frivillige lag og organisasjoner slipper arbeid med innmelding og sluttrapportering. Dette gjør det enklere og mindre ressurskrevende for organisasjonene å skaffe inntekter fra pengespill. Da departementet for få år siden satte omsetningsgrensen til kr. 200 000, skjedde dette etter grundige vurderinger. Blant annet ble det lagt vekt på at bare et fåtall organisasjoner nådde den samme omsetningsgrensen for meldingslotteri etter lotteriloven.
Selv om de mindre pengespillene generelt innebærer en lavere risiko for spilleproblemer og hvitvasking enn de større spilltilbudene, er det viktig å være oppmerksom på at tilbudet kommer fra private aktører og ikke enerettsaktørene. Frivillige lag og organisasjoners mulighet til å tilby pengespill, må under enerettsmodellen holdes til et begrenset omfang både når det gjelder antall aktører og omsetningen fra pengespillene.
Dagens omsetningsgrense vurderes som hensiktsmessig og i tråd med behovet til de fleste frivillige lag og organisasjoner. Omsetningsgrensen er også et viktig virkemiddel for å begrense markedet og opprettholde legitimiteten til enerettsmodellen.
Det er også viktig å understreke at organisasjoner som vil omsette for mer enn kr. 200 000, også har anledning til det. De må imidlertid søke om tillatelse, noe som må ses i sammenheng med behovet for kontroll med pengespillmarkedet, for å kunne nå de øvrige målene i pengespillpolitikken.