På spørsmål om det blir mindre åpenhet rundt hendelser i oljebransjen fra BT svarer direktør i havindustritilsynet, ja. Av sikkerhetshensyn kan det være nødvendig å holde noe hemmelig, men hvor mener statsråden at grensen går?

På spørsmål om det blir mindre åpenhet rundt hendelser i oljebransjen fra BT svarer direktør i havindustritilsynet, ja.
Av sikkerhetshensyn kan det være nødvendig å holde noe hemmelig, men hvor mener statsråden at grensen går?

Det har den siste tiden blitt avslørt flere saker hvor årsak til uhell og ulykker har vært holdt hemmelig i oljebransjen. Tidligere i år kunne BT fortelle at et livsfarlig utslipp ved Mongstad i 2021 skyldtes en feil som hadde vært kjent i 30 år. Det kan neppe være noen god grunn til å holde slikt hemmelig.

Offentlighetsprinsippet er en bærebjelke i norsk forvaltning. Spørsmål om åpenhet eller hemmelighold vurderes alltid konkret for den enkelte sak. I dagens geopolitiske situasjon kommer dette spørsmålet oftere enn før på spissen. Utgangspunktet er likevel klart - alle dokumenter hos det offentlige skal være tilgjengelige for allmenheten dersom det ikke foreligger reelle og saklige grunner som gjør at det er behov for å unnta opplysninger eller dokumentet.
Avveining av relevante hensyn kan være vanskelig, særlig når det kommer til uhell og ulykker. Hensynet til klarhet og åpenhet om slike hendelser vil alltid veie tungt. Samtidig har trusselvurderinger fra PST og NSM de siste årene pekt på energisektoren som særlig utsatt for blant annet fremmed etterretning.
Det forsterkede trusselbildet mot olje- og gassnæringen gjør at myndighetene i enkelte tilfeller må legge mer vekt på sikkerhetshensyn enn hensynet til åpenhet, slik at konklusjonen blir at innsynet må begrenses.