Hvordan følger regjeringen opp HI-funnene om forhøyede metallnivåer i hyse fra Repparfjorden, for å sikre at både miljø- og helsehensyn ivaretas, og at overvåking og isotopanalyser er på plass før nye beslutninger om deponi?

Hvordan følger regjeringen opp HI-funnene om forhøyede metallnivåer i hyse fra Repparfjorden, for å sikre at både miljø- og helsehensyn ivaretas, og at overvåking og isotopanalyser er på plass før nye beslutninger om deponi?

En ny fagfellevurdert studie fra Havforskningsinstituttet (HI), publisert i Journal of Hazardous Materials, viser at hyse tatt i Repparfjorden har forhøyede nivåer av flere metaller sammenlignet med en referansefjord uten sjødeponi. Forskerne peker på at mønsteret i metallinnholdet samsvarer med påvirkning fra det gamle gruvedeponiet fra 1970‑tallet.
Hyse skiller seg særlig ut fordi arten lever tett på bunnen og dermed fanger opp endringer i bunnmiljøet bedre enn andre arter. HI understreker samtidig at Repparfjorden er oppvekstområde for hyse og gyteområde for flere bunntilknyttede arter, og at havbunnen etter deponering kan bli nær livløs og bruke svært lang tid på å hente seg inn igjen.
Selv om metallnivåene i fisken ikke utgjør en akutt helserisiko ved normalt kosthold, mener forskerne at funnene viser et klart behov for tett og målrettet overvåking dersom nye deponiplaner blir aktuelt. De peker også på at det trengs videre arbeid med isotopanalyser for å kunne fastslå metallkildene med større sikkerhet.
På samme tid stiller gruveselskapet spørsmål ved tidspunktet for publikasjonen, noe HI avviser og forklarer med at forskningen har vært under fagfellevurdering i omtrent ett år. De slår fast at publiseringstidspunktet er tilfeldig og ikke knyttet til pågående aksjoner eller debatt.
Tatt i betraktning den økologiske sårbarheten i fjorden, den historiske belastningen fra tidligere deponi og dagens planer om mulig ny dumping, er det avgjørende at regjeringen sikrer et oppdatert, uavhengig og fullt faglig grunnlag før det fattes ytterligere beslutninger.
Dette aktualiserer behovet for å vite hvordan regjeringen vil sikre at ny kunnskap tas på alvor, og hvordan overvåking, risikovurderinger og føre‑var‑prinsippet vil ligge til grunn for videre håndtering av Repparfjorden.

Havforskningsinstituttet har undersøkt sjømatarter fra Repparfjorden, herunder endringer i konsentrasjon av uønskede grunnstoff i artene sammenliknet med andre lokaliteter. Siden det er vist størst forskjeller i mengde uønskede grunnstoff i hyse, egner hyser seg godt som bioindikator for tungmetaller ved overvåking av fremtidig deponering. Undersøkelsene konkluderer med at hyse er godt innenfor gjeldende grenseverdier for matfisk. Når det kommer til grenseverdier, er det viktig å skille mellom tungmetaller i fiskens lever og i fiskens muskulatur. En vesentlig større andel av tungmetaller tas opp i fiskens lever. Mattilsynet har på generelt grunnlag anbefalt å ikke spise lever fra kystfisk, og det er derfor heller ikke anbefalt å spise fiskelever fra Repparfjorden.
Nussir ASA har tillatelse etter forurensningsloven § 11 til deponering av avgangsmasser i Repparfjorden. Tillatelsen innebærer streng miljøovervåkning både før, under og etter deponeringen. Miljødirektoratet har satt strenge krav til deponeringen, og pålagt Nussir ASA å levere overvåkningsprogram og gjennomføre grunnlagsundersøkelser før oppstart av deponering. Hyse er aktuell som bioindikator i det foreslåtte grunnlagsprogrammet som Nussir skal gjennomføre i 2026/2027.
Miljødirektoratet er opptatt av å sette overvåkningsvilkår som er i henhold til oppdatert forskning og vil gi best mulig grunnlag for overvåkning. Miljødirektoratet vurderer fortløpende om resultater fra ny forskning bør implementeres i deres tillatelser.