Skoler og foreldre melder om lange ventetider til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPP). For noen barn er dette kritisk, da det gjør det vanskeligere å sikre tilpasset opplæring, når diagnose …

Skoler og foreldre melder om lange ventetider til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPP). For noen barn er dette kritisk, da det gjør det vanskeligere å sikre tilpasset opplæring, når diagnose og behandling ikke igangsettes.
Hvordan vurderer statsråden ventetidene i BUPP og vil statsråden gjøre tiltak for å få ned ventetidene?

Alle barn har rett på tilpasset opplæring, og det er ikke diagnose eller behandling som avgjør tilgangen på ressurser i skolen. Likevel ser vi flere eksempler på at det er vanskelig å tilby riktig og tilstrekkelig tilpasning i skolen når en venter på oppfølging i BUPP. Da ender barnet opp med å ikke få godt nok utbytte av opplæringen. Ofte har barnet allerede vært igjennom en lang prosess før henvisning til BUPP sendes, og lange ventetider der gjør derfor mange barn sårbare i skolen. I Sarpsborg Arbeiderblad den 16. februar 2026 kunne vi lese om en mor som fortvilt har ventet ni måneder på hjelp for sitt barn. I ventetiden prøver skolen å tilrettelegge, men ventetiden på behandling og hjelp gjør en allerede vanskelig situasjon enda verre.

Psykisk helse hos barn og unge er en av regjeringens viktigste prioriteringer. Derfor la vi i 2023 fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse som styrker feltet med 3 milliarder kroner over ti år. Gjennom opptrappingsplanen har vi iverksatt viktige tiltak for barn og unge, både forebyggende tiltak og tiltak for tilgang til helsehjelp i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er barn og unge og de med alvorlige og sammensatte lidelser særlig prioriterte grupper, og det er satt som mål at helsehjelpen skal være god og lett tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel mer tilgjengelige tjenester ved å styrke det polikliniske tilbudet, øke bruken av digitale verktøy og veiledet internettbehandling, samt følge opp regionale planer om økning i døgnkapasitet i tråd med regionale planer. Samarbeid med kommunene om tidlig avklaring og veien inn til behandling skal intensiveres. Ved behov for henvisning til psykisk helsevern for barn og unge har vi innført vurderingssamtale for barn og unge. Vurderingssamtale er viktig for å få en tidlig avklaring av om pasienten skal få oppfølging i kommunen eller har behov for videre helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, har innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, rett til å få en vurdering fra spesialisthelsetjenesten av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Pasienter som vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, har samtidig rett til å få fastsatt en faglig forsvarlig tidsfrist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt og rett til å få fastsatt tidspunkt for oppstart av helsehjelpen innenfor denne tidsfristen. Pasienten har deretter rett til et faglig forsvarlig pasientforløp. I henhold til prioriteringsforskriften § 4 a skal tidsfristen for når helsehjelpen senest være påbegynt, ikke overstige 65 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Fristen på 65 virkedager er en maksimumsfrist, og endrer ikke på det forhold at spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få oppfylt sin rettighet.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i Opptrappingsplanen for psykisk helse er det satt som et langsiktig mål at gjennomsnittlig ventetid for påbegynt helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge ikke skal være over 35 dager. I arbeidet med ventetidsløftet har målet vært ventetider tilbake på nivået i 2019, året før pandemien. I 2019 var gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge 45 dager. Den gjennomsnittlige ventetiden for påbegynt helsehjelp i psykisk helsevern for barn og unge har nasjonalt vært tilbake på 2019-nivå hver måned siden mars 2025. I februar 2026 er ventetiden på 39 dager med variasjoner mellom de regionale helseforetakene og mellom helseforetak.
Mer alvorlige tilstander skal prioriteres framfor mindre alvorlige tilstander. Derfor er det også variasjoner i ventetiden mellom ulike tilstander, noe rapporten Opptrappingsplanen for psykisk helse – Utvikling og status for resultatmålene ved starten av opptrappingsplanen fra november 2025 viser. Helsedirektoratet oppgir at for de mest alvorlige henvisningsårsakene, slik som depresjon, spiseforstyrrelse, psykose og selvskading, ser man at median ventetid enten ligger tett på eller i underkant av opptrappingsplanens målsetting.
I oppdragsdokumentet for 2026 er jeg tydelig på at gjennomsnittlige ventetider for påbegynt helsehjelp skal ned hvert år i denne stortingsperioden, og at ventetidene til videre utredning og behandling skal markant ned. Barn og unge med behov for spesialisthelsetjenester skal få dette raskt.
Flere tiltak er nødvendig for å lykkes med å redusere ventetidene ytterligere. Jeg har i 2026 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å innføre direkte tildeling av time. Målet er at alle pasienter som vurderes å ha rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal få en konkret time for første konsultasjon når pasienten mottar informasjon om at vedkommende har rett på helsehjelp. Målet er at timen som settes kommer raskt og ikke tett opp mot medisinskfaglig forsvarlig frist. De regionale helseforetakene skal også gjennomgå hvilke tiltak som er nødvendige for å redusere ventetidene markant til videre utredning og behandling innen somatikken, psykisk helsevern for barn og unge, og voksne og TSB.
Når det gjelder skolens plikter, pålegger reglene i kapittel 11 i opplæringsloven skoleeier å sørge for at alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen gjennom tilpasset opplæring eller individuell tilrettelegging dersom det er nødvendig. Retten til individuelt tilrettelagt opplæring bygger på elevens behov og utbytte av den ordinære opplæringen, og PP-tjenesten har ansvar for å vurdere dette gjennom en sakkyndig vurdering når det er tvil om en elev får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, inkludert tilpasset opplæring. Opplæringsloven knytter ikke rettigheter til diagnoser, og vurderinger og tiltak skal derfor bygge på elevenes faktiske behov og utbytte av opplæringen, uavhengig av om det foreligger en diagnose eller en pågående utredning.
BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) har en lovfestet veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt skole og barnehage. Dette kan omfatte råd om utredning, tiltak i skolen, håndtering av atferdsvansker, eller oppfølging etter en ferdigbehandlet sak i BUP. PPT vil kunne samarbeide med BUP og skole og gi råd og veiledning for tilpasset opplæring.
Godt samarbeid med eleven og foreldrene er viktig for å gi god forståelse for hva eleven har behov for knyttet til den praktiske gjennomføringen av opplæringen. Skolen skal samarbeide med tjenester som PPT og BUP når slik kompetanse er relevant. Selv om elevenes rettigheter etter kapittel 11 ikke er betinget av diagnoser, vil skolen ofte være avhengig av å få helsefaglige råd for å kunne tilrettelegge godt for elever med diagnostiserte tilstander. BUP har derfor en viktig rolle når det er behov for tilrettelegging for den enkelte elev som har særskilte behov. Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider nå om en kompetansepakke om folkehelse og livsmestring til bruk i skolen, der psykisk helse inngår som tema.