I fjor ba Vågan om en avklaring rundt grensene mellom bolig og næringsvirksomhet, sett opp mot en kraftig økning i korttidsutleie. Tolkningsuttalelsen fra departementet ble offentliggjort, deretter …

I fjor ba Vågan om en avklaring rundt grensene mellom bolig og næringsvirksomhet, sett opp mot en kraftig økning i korttidsutleie. Tolkningsuttalelsen fra departementet ble offentliggjort, deretter trukket. Det ble sagt at en ny versjon kommer. Dette er nå et halvt år siden.
Når venter regjeringen at en ny uttalelse vil bli offentliggjort og kommuner slik få svar, og er ministeren enig i at den lange tiden det tar å legge frem en ny uttalelse viser at dette ikke er fullt så enkelt som regjeringen tidligere har gitt uttrykk for?

I mange kommuner er den kraftige veksten i korttidsutleie, ikke minst gjennom nettbaserte utleieplattformer som AirBnB og Booking.com, blitt et problem for boligmarkedet. Det er behov for å regulere korttidsutleie langt bedre. Det er også behov for å gi kommunene virkemidler til å begrense korttidsutleie lokalt utover nasjonale regler, der det er nødvendig.
En særproblemstilling er tilfellene hvor korttidsutleie har karakter av å være næringsvirksomhet. I flere kommuner pågår det for tiden arbeid for å slå ned på dette. Aftenposten omtalte 6. mars 2026 en slik sak i Oslo: https://www.aftenposten.no/oslo/i/ExQ2Vl/dette-er-et-ulovlig-hotell-mener-oslo-kommune-men-kan-ikke-si-hvor-grensen-gaar
Som del av forklaringen på hvorfor den skynder seg sakte med å innføre bedre verktøy for å håndtere korttidsutleie, har regjeringen flere ganger vist til at kommuner bør ta i bruk verktøykassen de allerede har. For eksempel skrev daværende kommunalminister Kjersti Stenseng 11. august 2025 følgende hos NRK ytring:

“Jeg er enig i at kommuner bør kunne få bedre kontroll på utviklingen av eget boligmarked, og er åpen for å gi kommunene flere verktøy. Men la oss først starte med det vi har.
Plan- og bygningsloven gir ikke en lovhjemmel for å begrense korttidsutleie, men legger begrensninger på omfattende korttidsutleie, som jeg oppfatter er hovedproblemet vi diskuterer.
Dersom en bolig blir brukt eller tilrettelagt for det som i større grad svarer til hotellignende virksomhet eller tilsvarende næring, vil bruken være i strid med tillatelsen som ble gitt til boligbruk i byggesaken. Det kan også være i strid med lokale planbestemmelser.”

I fjor ba Vågan kommune om en tolkningsuttalelse fra Kommunaldepartementet om hvordan disse grenseoppgangene skal gjøres. Svaret kom, men ble deretter trukket. Det ble lovet et nytt svar. Ifølge Aftenposten (31.10.2025) skulle arbeidet med en ny versjon “prioriteres høyt”.
Dette er halvår siden. Det er etter denne representantens syn altfor lang ventetid.
Å enkeltvis slå ned på utleiere som driver såkalte leilighetshoteller i privatboliger og driver med det regjeringen selv kaller “omfattende korttidsutleie”, er svært ressurskrevende for kommuner. En tydelig tolkningsuttalelse fra departementet kunne vært en viktig støtte.

Jeg takker for spørsmålet, og for muligheten til å gi en statusoppdatering for arbeidet vi er i gang med.
Mitt departement besvarte henvendelsen til Vågan kommune for snart tre måneder siden, i brev 22. desember 2025. Innholdet i svarbrevet er blant annet omtalt i lokalavisen Våganavisa i en artikkel 9. januar 2026: Vil du ha et «skyggehotell» nabolaget? Også andre aviser, deriblant Aftenposten, har bedt om og fått kopi av svarbrevet til Vågan kommune. Det samme gjelder andre kommuner og privatpersoner. Svaret mitt på det første spørsmålet er derfor at uttalelsen er gitt for lenge siden, og offentliggjort på normal måte.
Til det andre spørsmålet ser jeg det formålstjenlig å gi et noe lengre svar. I svarbrevet til Vågan kommune, og i pressemelding publisert samme dag, varslet jeg også at det skal bli enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie. Det første vi gjør, er å publisere en veileder som omtaler grensen mellom bolig og næring. Jeg har lovet at denne skal være klar før påske, og vi er godt i rute.
Det andre vi jobber med, er å utrede flere og bedre verktøy for kommunene til å kunne regulere og håndheve korttidsutleie. Det er særlig to regelverksendringer som jeg oppfatter at kommunene selv etterspør, og som vi derfor prioriterer å jobbe med.
Det ene er bedre mulighet til å kreve opplysninger om utleieforhold direkte fra utleieplattformene. Det andre er muligheten til å kunne regulere korttidsutleie lokalt.
Som stortingsrepresentanten kanskje er kjent med, har Husbanken fått en viktig oppgave med å etablere samarbeid med kommuner med høyt innslag av korttidsutleie, blant annet for å få oversikt over behov for bedre veiledning og eventuelle nye tiltak. Husbanken skal levere en rapport om arbeidet nå i mars. Det pågår også arbeid i EU som også kan få betydning, og som vi derfor følger tett.