I forbindelse med behandlingen av St meld 35 (2024-2025) vedtok dessverre et flertall på Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og …

I forbindelse med behandlingen av St meld 35 (2024-2025) vedtok dessverre et flertall på Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner."
Hva vil regjeringen konkret gjøre for å følge opp dette vedtaket, hvilke nasjonale mål, retningslinjer, krav eller lignende vil bli svekket som en følge av vedtaket og hva tror statsråden dette vil ha å si for nedbygging av natur og matjord?

Det er kommunene som er planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og areal- og samfunnsplanleggingen er av stor betydning for lokal samfunnsutvikling. Jeg er derfor opptatt av at kommunene skal ha handlingsrom til å fatte planvedtak som har god lokal forankring, og som støtter opp under kommunens og innbyggernes ønsker for utviklingen av kommunen.
Samtidig har kommunene også et ansvar for å ivareta nasjonale og regionale interesser i sin planlegging. Planleggingen etter plan- og bygningsloven samordner både sektorinteresser og forvaltningsnivåer, og er den viktigste loven for å ta beslutninger om bruk og vern av arealene våre. Dette gjelder blant annet hensynet til jordvern og verdifull natur.
I det store og hele mener jeg vi har et system som fungerer. Det faktum at bare 1-2 prosent av alle plansaker kommer til mitt departement for avgjørelse, og at det i de aller fleste saker dermed er kommunene som fatter endelige arealplanvedtak, viser at de fleste planprosesser løses gjennom samarbeid og dialog.
Det er likevel betydelige utfordringer å ta tak i, og som regjeringen vil følge opp. De nasjonale føringene for arealplanleggingen blir stadig flere og mer omfattende, og samordningen mellom sektorene er ikke god nok. Det gjør at mange kommuner opplever at det lokale handlingsrommet blir stadig mindre. I tillegg ser vi at konfliktnivået mellom kommunene og statlige sektormyndigheter i enkeltsaker gjør at mange planprosesser tar altfor lang tid.
Regjeringen har blant annet på denne bakgrunnen besluttet å starte et arbeid med en helhetlig gjennomgang av arealpolitikken og plansystemet. I tillegg kommer jeg til å gjennomføre et eget innsigelsesprosjekt. Formålet med disse prosjektene er bl.a. samordne de statlige styringssignalene bedre, og å identifisere og gjennomføre tiltak som reduserer konfliktnivået mellom staten, kommunene og private forslagsstillere og i planprosesser etter plan- og bygningsloven.
Jeg har god tro på at vi gjennom dette arbeidet skal klare identifisere tiltak som kan bidra til å styrke kommunenes rolle og handlingsrom som planmyndighet, uten at det fører til mer nedbygging av natur og matjord.