Kan statsråden beregne de økonomiske konsekvenser av å øke innslagspunktet for avkortning på dagpenger fra 50 % til 70 %?

Kan statsråden beregne de økonomiske konsekvenser av å øke innslagspunktet for avkortning på dagpenger fra 50 % til 70 %?

i dag er det slik at de som får innvilget dagpenger kan jobbe opp til 50 % uten å få avkortning i det resterende. Jobber man 50 % får man avkortning på dagpenger opp til 100 %. Øker man innslagspunktet utover 50% vil flere kunne jobbe mer uten å stå i fare å miste resterende dagpenger inntil man er kommet tilbake i enn større stilling og etterhvert mister retten til dagpenger. En trinnvis avkortning vil hele tiden være mer fleksibelt i forhold til linjen om at det alltid skal lønne seg å jobbe. I beregningen må det også tas høyde for skatteinntekter ved å jobbe.

For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet, stilles det blant annet et vilkår om at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden søkeren hadde før ledigheten, kalt vanlig arbeidstid. Kravet til arbeidstidsreduksjon er begrunnet ut fra et mål om å unngå at dagpengemottakere tilpasser seg en situasjon med delvis sysselsetting og samtidig mottak av dagpenger. Det har dessuten sammenheng med det grunnleggende vilkåret for rett til dagpenger, om at dagpengemottakeren må anses som reell arbeidssøker, det vil si å aktivt søke arbeid og være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, på hel- eller deltid, hvor som helst i landet.
Vilkåret om minst 50 prosent arbeidstidsreduksjon gjelder også som et løpende vilkår. Det innebærer at dagpengene avkortes forholdsmessig på bakgrunn av antall timer dersom man arbeider opp til 50 prosent av tidligere (vanlig) arbeidstid. Videre innebærer det at dagpengene faller helt bort dersom antallet arbeidstimer i en meldeperiode på 14 dager, utgjør mer enn 50 prosent av den tidligere arbeidstiden.
Jeg legger til grunn at spørsmålet fra representanten gjelder spørsmål om å heve terskelen for når dagpengene faller bort, fra 50 til 70 prosent, og ikke et spørsmål om å senke inngangsvilkåret 50 prosent til et vilkår om minst 30 prosent tap av arbeidstid.
En fullstendig beregning av de økonomiske konsekvensene av å heve terskelen for når dagpengene faller bort, fra 50 til 70 prosent, er ikke mulig innenfor svarfristen på spørsmålet.
Det er også viktig å understreke at en endring i terskelen vil kunne føre til atferdsendringer som er utfordrende å tallfeste, og som kan trekke i ulike retninger. En heving av terskelen kan føre til at noen dagpengemottakere velger å øke sin arbeidsinnsats fra under 50 prosent av vanlig arbeidstid til mellom 50 og 70 prosent av vanlig arbeidstid, noe som reduserer dagpengeutbetalingene. På den andre siden kan endringen også føre til at personer som i dag ikke får dagpenger, fordi de jobber mer enn 50 prosent, vil få rett til avkortede dagpenger, noe som igjen vil kunne øke utbetalingene av dagpenger. Med en terskel på 70 prosent taper man også mindre inntekt på å jobbe mellom 50 og 70 prosent av vanlig arbeidstid sammenliknet med å jobbe mer enn 70 prosent. Det kan bidra til at noen, som ellers ville jobbet mer, velger å jobbe under 70 prosent og få utbetalt dagpenger.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke tall over hvor mange prosent av tidligere arbeidstid dagens dagpengemottakere jobber. Statistikken viser at det er flest dagpengemottakere i gruppen som har en tidligere vanlig arbeidstid tilsvarende heltid. I 2019 hadde 61 prosent av dagpengemottakerne 37,5 timer eller mer per uke som vanlig arbeidstid. Med en tidligere vanlig arbeidstid på 38 timer per uke kan man jobbe inntil 19 timer per uke før dagpengene faller bort. Ved en heving av terskelen fra 50 til 70 prosent kan mottakeren jobbe inntil 26,6 timer per uke, dvs. en økning på 7,6 timer.