Hvor mange arbeider med kommunikasjon i Samferdselsdepartementet og i Bane NOR, og andre underliggende etater/instanser og hvor mye penger brukes på dette, både egne ansatte og innleid kommunikasjonshjelp, og hvordan har utviklingen vært siden 2021?

Hvor mange arbeider med kommunikasjon i Samferdselsdepartementet og i Bane NOR, og andre underliggende etater/instanser og hvor mye penger brukes på dette, både egne ansatte og innleid kommunikasjonshjelp, og hvordan har utviklingen vært siden 2021?

Samferdselsdepartementet forstår spørsmålet til å handle om antallet som jobber med kommunikasjon og ressurser som brukes til det i Samferdselsdepartementet, Bane NOR SF og Jernbanedirektoratet. Departementet har innhentet informasjon fra de to sistnevnte.

Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk som jobber med kommunikasjon i Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane NOR SF for årene 2021–2025.

2021 2022 2023 2024 2025
Samferdselsdepartementet 6 7 7 7 6
Jernbanedirektoratet 7,5 6,5 7,5 7,5 8,5
Bane NOR SF 30 31,8 39,2 39 33


I tabellen under opplyses det om regnskapsførte utgifter til bruttolønn inkludert overtid til kommunikasjon i Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet for årene 2021–2025 (tall i kroner).

2021 2022 2023 2024 2025
Samferdselsdepartementet 4 967 192 5 457 494 5 736 083 5 473 523 5 874 383
Jernbanedirektoratet 6 379 507 5 556 427 6 438 642 6 702 226 7 973 031

Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet har brukt følgende på konsulenttjenester innen kommunikasjonsrådgivning, design, mv. for årene 2021–2025 (tall i kroner):

2021 2022 2023 2024 2025
Samferdselsdepartementet 5 000 14 469 - - -
Jernbanedirektoratet 806 497 2 011 097 1 776 984 740 234 679 347

Når det gjelder spørsmålet om hvor mye ressurser/midler som brukes på dette området for Bane NOR, er tallene for godtgjørelse til ledende personer tilgjengelig i selskapenes årsrapporter/lønnsrapporter og Samferdselsdepartementets årlige budsjettproposisjoner. For øvrig stiller regnskapsloven krav til rapportering av lønnskostnader. Dette danner grunnlaget for departementets eieroppfølging på lønnsområdet.