Hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningene for ureturnerbare flyktninger og sikre raskere saksbehandling, slik at færre mennesker havner i en langvarig og uavklart situasjon?

Hva vil statsråden gjøre for å forbedre ordningene for ureturnerbare flyktninger og sikre raskere saksbehandling, slik at færre mennesker havner i en langvarig og uavklart situasjon?

En gruppe mennesker i Norge lever år etter år uten mulighet til å returnere til hjemlandet sitt, samtidig som de heller ikke får en reell mulighet til å etablere seg i Norge. Mange av disse har vært her i svært lang tid uten tilgang til arbeid, uten trygghet og uten forutsigbarhet. De står i en permanent limbo som verken er verdig for den enkelte eller bærekraftig for samfunnet.
Ordningene som skal ivareta ureturnerbare personer fungerer ikke godt nok i dag. Saksbehandlingstiden er ofte lang, og mange blir værende i årevis uten avklaring. Dette skaper store menneskelige belastninger og hindrer mennesker i å bidra i samfunnet, selv om de ønsker det og har kompetanse og erfaring som Norge kunne hatt nytte av.

Asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden om asyl plikter å forlate landet. Rettssikkerheten ivaretas ved at førsteinstansens vedtak kan påklages, og når klagemuligheten er uttømt, kan vedtaket prøves i domstolene.
Det finnes en snever sikkerhetsventil i regelverket, der asylsøkere med endelig avslag kan få oppholdstillatelse i Norge dersom avslaget ikke har blitt iverksatt innen tre år fra søknaden ble fremmet, og det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen selv ikke rår over. Forutsetningene er bl.a. at det ikke er tvil om søkerens identitet, og at utlendingen selv har bidratt til å muliggjøre retur.
Jeg vil påpeke at retur av personer uten lovlig opphold i Norge er et sentralt virkemiddel for å sikre en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge. Det er ikke aktuelt å utvide ordningen nevnt over eller å innføre nye ordninger for personer som ikke overholder utreiseplikten.