Mange av oljepionerene som åpenbart er eksponert for boreslam, hydrokarbon eller benzen i sine jobber og kan dokumentere at diagnosen er oppstått av den grunn, nå ikke tør å søke i frykt for avslag …

Mange av oljepionerene som åpenbart er eksponert for boreslam, hydrokarbon eller benzen i sine jobber og kan dokumentere at diagnosen er oppstått av den grunn, nå ikke tør å søke i frykt for avslag og manglende skjønn i nemdas arbeid. Noen fikk også endret stillingstittel som ikke er oppført på listen, men gjorde mer eller mindre den samme jobben.
Mener statsråden at loven og nemdas arbeid ivaretar Stortingets intensjon fullt ut?

Mange av oljepionerene frykter at Stortingets intensjon om erstatningsordning ikke oppfylles. Tilbakemeldingene er at det er mange diagnoser som er oppstått etter eksponering av boreslam, hydrokarbon eller benzen, ikke er oppført i loven. Vi ser jevnlige dødsfall, nå sist Tord Lillehavn, og mange vegrer seg for å søk da faren for avslag er stor og det ikke er klagerett. Tilbakemeldingene er også at flere jobbet "på dekk" med de samme eksponeringer, men på grunn av endret stillingstittel etter gjennomføring av ulike kurs, ikke står oppført på listen. Det kan stilles spørsmål om kommisjonens rapport og oversikt over titler og diagnoser skulle være uttømmende eller ei.

Jeg er glad for at kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer er åpnet for søknader. I løpet av årets to første måneder har nemnda mottatt over 90 søknader, og flere har allerede fått utbetalt kompensasjon.
I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 220 (2024-2025) er kompensasjonsordningen basert på kunnskapsgrunnlaget og anbefalingene som oljepionerkommisjonen presenterte i NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning.
Vilkårene for å motta kompensasjon er beskrevet i Prop. 7 L (2025-2026) og er nedfelt i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar, som ble vedtatt i Stortinget 16. desember 2025.
Hvilke sykdommer og skader som er omfattet av ordningen tar utgangspunkt i kommisjonens anbefalinger og fremkommer av «sykdomslisten» i loven. Som det er redegjort for i lovproposisjonen, la departementet ved utformingen av denne listen til grunn at det må være tale om sykdommer og skader som det, basert på internasjonal forskning, er påvist at har en dokumentert sammenheng med eksponering for boreslam, hydrokarboner og benzen.
Arbeidstakergruppene som er omfattet av loven er også basert på kommisjonsrapporten. Ifølge flertallet i kommisjonen var de som jobbet innenfor de nevnte gruppene særlig utsatt for eksponering som var ulik kjemisk eksponering i arbeidslivet for øvrig i den aktuelle tidsperioden. Dette var kommisjonens hovedbegrunnelse for sin anbefaling om at det burde etableres en særskilt kompensasjonsordning.
Ifølge loven må søkeren ha tilhørt en eller flere av de angitte arbeidstakergruppene i perioden 1966 til 1990 for å være omfattet av ordningen. Det fremgår imidlertid ikke av loven eller lovforarbeidene at det er et vilkår at søkeren må ha jobbet innenfor en av de aktuelle gruppene i hele perioden vedkommende var offshore. Videre er lovens vurderingstema hvilken arbeidstakergruppe(r) søkeren har tilhørt, ikke hvilken formell stillingstittel vedkommende har hatt. Vi legger derfor til grunn at det avgjørende, på dette punktet, vil være hvorvidt nemnda, etter en fri bevisvurdering, finner det sannsynliggjort at søkeren faktisk arbeidet innenfor de aktivitetsområdene og arbeidstakergruppene som er angitt i § 2 i lov om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerar.