Kan statsråden gjere greie for om alle som er innlagt med spiseforstyrring får individuell plan, og eventuelt kor mange som ikkje får det, og kva vil statsråden gjere for å sikre at all ungdom som er innlagt med spiseforstyrring får utarbeida individuell plan?

Kan statsråden gjere greie for om alle som er innlagt med spiseforstyrring får individuell plan, og eventuelt kor mange som ikkje får det, og kva vil statsråden gjere for å sikre at all ungdom som er innlagt med spiseforstyrring får utarbeida individuell plan?

Mange unge med spiseforstyrrelser har behov for langvarig oppfølging i helsevesenet. Dei kan då ha rett på utarbeiding av individuell plan. Mitt inntrykk er at veldig få får dette. Mange familiar klagar over at dei blir etterlatt til seg sjølv etter utskriving.

Barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser har behov for et trygt og sammenhengende behandlings- og oppfølgingstilbud, både ved innleggelse i døgnavdeling eller ved dag- og poliklinisk behandling og etter utskrivning. Mange i denne gruppen vil ha behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser, som spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, fastlege, PPT og skole. Som stortingsrepresentanten påpeker, kan individuell plan være et nyttig verktøy for å sikre koordinerte tjenester.
Pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har etter regelverket rett til individuell plan. Retten er knyttet til behovet for koordinerte tjenester over tid, ikke til diagnose i seg selv.
Dersom de har rett etter regelverket og samtykker til det, skal de få tilbud om individuell plan og koordinator. Individuell plan kan være særlig viktig for pasienter med langvarige og alvorlige spiseforstyrrelser, der det er nødvendig med et godt samarbeid mellom psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, somatisk avdeling, kommunale helse- og omsorgstjenester og andre kommunale hjelpetjenester.
Kommunen har hovedansvaret for å utarbeide og koordinere arbeidet med individuell plan, men alle helse- og velferdstjenester har en individuell plikt til å igangsette arbeidet når de har tjenestemottakere med behov for helhetlige og koordinerte tjenester.
Vi har dessverre ikke gode tall på andelen pasienter med spiseforstyrrelser som har individuell plan. Det er derfor ikke mulig å si hvorvidt pasienter med rett til individuell plan, ikke får tilbud om dette med utgangspunkt i det vi ber om rapportering på fra hhv kommuner og sykehus.
Andre virkemidler i tjenestene bidrar også til å sikre koordinerte tjenester. Når barn og unge mottar behandling i spesialisthelsetjenesten, anbefales det at det utarbeides en behandlingsplan som beskriver planlagt behandling, men også behov for øvrige tjenester. De kommunale tjenestenes oppfølgingsansvar opprettholdes, selv om barn og ungdom får tilbud i psykisk helsevern. Samordningsplikten skal sørge for at en kommunal tjeneste får hovedansvaret for samordningen av tjenestene, og tjenestene skal ved behov gjennomføre regelmessige samarbeidsmøter eller ansvarsgruppemøter rundt det enkelte barnet eller den enkelte ungdommen.
Dersom barnet eller ungdommen er under 18 år, er i behandling og har store og sammensatte behov, kan familien ha rett til barnekoordinator. Det er et vilkår at barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.
Ingen pasienter eller familier skal oppleve å bli overlatt til seg selv etter utskrivning. Vi trenger en helsetjeneste som henger sammen og legger til rette for gode og sammenhengende pasientforløp, uten skillelinjer og siloer. Derfor har regjeringen satt ned et helsereformutvalg som skal foreslå nye modeller for framtidig organisering, styring og finansiering for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helsetjeneste. Gjennom «Prosjekt X» tester vi ut nye prosjekter for hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan samarbeide om å gi innbyggere helsetjenester. Målet er at ingen skal oppleve seg som kasteballer i systemet.