Hva forventer regjeringen at reduksjon i bokført og påløpt proveny fra formuesskatten vil være av regjeringens forslag om å øke terskelen for dyre boliger i formuesskatten fra 10 til 14 millioner …

Hva forventer regjeringen at reduksjon i bokført og påløpt proveny fra formuesskatten vil være av regjeringens forslag om å øke terskelen for dyre boliger i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner, hvor mange får lavere formuesskatt som følge av forslaget og hva er fordelingseffekten av den foreslåtte endringen, også fordelt på sentralitetssoner?

Regjeringen foreslo 27.02.2026 å øke terskelen for høy verdsetting av primærboliger i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner.

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 1,0 pst. av skattepliktig nettoformue over et bunnfradrag på 1,9 mill. kroner i 2026. For nettoformuer over 21,5 mill. kroner betales formuesskatt med en sats på 1,1 pst.

Skattepliktig nettoformue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien av skattyters eiendeler, fratrukket gjeld. Flere formuesobjekter verdsettes imidlertid til dels betydelig lavere enn markedsverdi. Dette skyldes både formelle verdsettelsesrabatter i skattereglene og at enkelte eiendeler er vanskelig å verdsette.

I 2021 fattet Stortinget et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å «endre metoden for verdsettingen av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi». Regjeringen fulgte opp vedtaket ved å ta i bruk den oppdaterte boligmodellen fra SSB i formuesskatteopplegget for 2026. Modellen gir mer rettferdige og treffsikre verdivurderinger av bolig. Et viktig premiss for regjeringen var at staten ikke skulle tjene på omleggingen. Derfor økte regjeringen samtidig bunnfradraget i formuesskatten i budsjettet.

Da nye anslag fra SSB kom i januar, viste det seg at den oppdaterte boligmodellen ville øke skatteinntektene mer enn antatt. Regjeringen fastslo at den ville sikre at man tilbakeførte de ekstra skatteinntektene på en måte som gjør formuesskatten bedre tilpasset den oppdaterte modellen.

Regjeringens forslag er å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner. Sammen med øvrige formuesskatteendringer for 2026 anslås det å gi en samlet provenyreduksjon på 280 mill. kroner påløpt sammenlignet med referansen. I anslagene er det ikke hensyntatt at en del flere boligeiere vil få nedsatt estimert markedsverdi ved bruk av sikkerhetsventilen.

Skattyter kan be om nytt skattekort ved nye forutsetninger om inntekt og formue eller ved endringer i skatteregler (som satser eller beløpsgrenser). Den bokførte provenyvirkningen vil avhenge av hvor mange skattytere som endrer skattekortet. Departementet vil komme tilbake med anslag på bokført virkning i Revidert nasjonalbudsjett.

Med regjeringens forslag om å øke innslagspunktet for høy verdi fra 10 til 14 millioner kroner sammen med øvrige formuesskatteendringer i 2026 anslås det at om lag 459 000 personer får lavere skatt, og at 196 000 får økt skatt. Den tilsvarende beregningen uten økningen i innslagspunktet anslår skattereduksjon for om lag 427 000 personer og skatteøkning for om lag 235 000 personer. Tallene er beregnet sammenlignet med referansen for 2026 og omfatter alle endringer i 2026-budsjettet, inkludert oppdateringen av boligverdiene.

Tabell 1 viser fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue, mens tabell 2 viser fordelingsvirkninger etter sentralitetssoner.




Tabell 1 Fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue med alle formuesskatteendringene i vedtatt budsjett for 2026 og økt innslagspunkt til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med referansen for 2026 (inkludert gamle boligverdier).
Beregnet nettoformue1 Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner2
Negativ 945 400 122 800 0
0 - 499 999 kr. 1 114 100 79 800 0
500 000 - 1 mill. kr. 390 000 151 800 0
1 mill. - 5 mill. kr. 1 613 800 177 800 0
5 mill. - 10 mill. kr. 434 200 260 400 -400
10 mill. - 50 mill. kr. 147 600 590 000 -800
50 mill. - 100 mill. kr. 6 500 1 959 800 2 800
Over 100 mill. kr. 4 200 6 200 800 7 400
I alt 4 655 700 169 600 0
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket samlet bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes formuesverdier.
2 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2 Fordelingsvirkninger etter sentralitetssoner med alle formuesskatteendringene i vedtatt budsjett for 2026 og økt innslagspunkt til 14 mill. kroner. Alle personer 17 år og over. Sammenlignet med referansen for 2026 (inkludert gamle boligverdier).
Sentralitet Antall Gjennomsnittlig skatt. Kroner Gjennomsnittlig endring i skatt. Kroner1
S01 905 800 218 600 -200
S02 1 207 500 174 600 0
S03 1 176 400 155 400 0
S04 738 600 148 200 0
S05 420 000 146 200 0
S06 199 300 140 600 0
NA 8 000 11 600 0
I alt 4 655 700 169 800 0
1 Tallene er avrundet til nærmeste 200 kroner.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2023. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til 2026. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget er sjablongmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene. Modellen er oppdatert med verdiene fra den reviderte verdsettingsmodellen på boliger som ble tatt i bruk i skattekortene fra 2026. Modellen tar imidlertid ikke hensyn til at flere skattytere vil kunne velge å dokumentere en lavere verdi.