På hvilket rettsgrunnlag ble praksisen for ante mortem (AM) kontroll i hjorteoppdrett endret fra 1. mai 2025 uten høring, jf. forvaltningsloven § 37, og vil statsråden sørge for en fast og …

På hvilket rettsgrunnlag ble praksisen for ante mortem (AM) kontroll i hjorteoppdrett endret fra 1. mai 2025 uten høring, jf. forvaltningsloven § 37, og vil statsråden sørge for en fast og ikke-diskriminerende gebyrløsning som ikke gjør at distriktsprodusenter får langt høyere kostnader på grunn av veterinærens reise, og som sikrer likebehandling med andre kjøttslag samt ivaretar dyrevelferd og lokalslakting?

Bakgrunnen er at Mattilsynet endret praksis for ante mortem (AM) kontroll ved slakting av oppdrettshjort fra 1. mai 2025. Mange opplever at berørte aktører blir hørt sent, og at svarene blir generelle. Det er så langt kun kommet høringssvar 10. desember 2025 til Hjorteavlsforeningen og Norsk Hjortesenter, uten at saken er avklart.
I praksis må produsenten nå ofte bestille veterinær selv og betale for både tid og reise. For produsenter i distriktene kan store avstander gi svært høye kostnader. Det kan svekke muligheten til å drive og utvikle matproduksjon i hele landet, og gi ulik behandling av produsenter ut fra hvor de bor.
Ordningen kan også påvirke dyrevelferden. Når hvert veterinærbesøk blir dyrt, kan produsenter presses til færre og større slaktinger, som kan gi mer stress i flokken. I tillegg kan økte kontrollkostnader gjøre det vanskeligere å satse på lokalslakting og små slakterier, selv om disse er godkjent av Mattilsynet og følger reglene for mattrygghet. Lokale slakteriløsninger kan også være viktige i beredskapssammenheng.
Det bes derfor om en tydelig avklaring av rettsgrunnlaget og om statsråden vil endre ordningen slik at gebyrene blir mer forutsigbare og like for hele landet.

Bakgrunnen for Mattilsynets praksisendring var et nytt krav som kom inn i kontrollforordningen i mai 2022, om at ante mortem-kontroll i felt skal utføres av veterinær med kompetanse som offentlig veterinær, utpekt av Mattilsynet (jf. forskrift om offentlig kontroll på matområdet). Dette gjelder både ved nødslakt, ved slakt av oppdrettsvilt og ved avliving av begrenset antall slaktedyr på oppdrettsenhet (feltslakting).
Mattilsynet besluttet med utgangspunkt i kravet i kontrollforordningen at de skal bidra til å legge til rette for tilstrekkelig utdanning av offentlige veterinærer med sikte på at disse oppgavene utføres av kompetent personell i privat regi.
Ante mortem-kontroll av nødslakt har alltid vært utført av privatpraktiserende veterinærer, og med denne endringen ble dette utvidet til å gjelde alle tilfeller der ante mortem-kontroll er nødvendig på gården eller oppdrettsstedet. Godtgjøring for oppgavene med ante mortem-kontroll i felt blir derfor i alle disse tilfellene et anliggende mellom husdyreier og offentlig veterinær som utfører oppgaven.
Jeg er kjent med at det har blitt stilt spørsmål om denne praksisendringen var i strid med forskrift om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll (gebyrforskriften). Da gebyrforskriften ble fastsatt i 2005, kunne ante mortem-undersøkelse, med unntak av for nødslakt, kun utføres av Mattilsynets egne veterinærer. Gebyrforskriften regulerer hva Mattilsynet kan og skal kreve i gebyr til dekning for Mattilsynets utøvelse av kjøttkontroll. Gebyrforskriften regulerer ikke hva kjøttkontrollen innebærer, hvilke undersøkelser som skal utføres, krav til personell, mv. Dette er regulert i forskrift om offentlig kontroll – animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627. Gebyrforskriften pålegger følgelig ingen plikter for Mattilsynet til utøvelsen av kjøttkontroll. Det nevnte kontrollregelverket legger til rette for at privatpraktiserende veterinærer som etter å ha gjennomført opplæring er utpekt som offentlige veterinærer, kan utføre ante mortem-kontroll.
Mattilsynet sin beslutning om å endre praksis til ikke lenger å utføre ante mortem-kontroll i felt ble tatt ut fra vurderinger av egen ressursbruk, regelverksforståelse, samfunnsøkonomisk kost/nytte og prinsipper for likebehandling/enhetlighet.
Mattilsynet påpeker at praksisendringen legger bedre til rette for likebehandling av alle oppdrettere. Ante mortem-kontrollen har vært utført med antatt ulik praksis rundt om i landet, og har ikke vært i tråd med enhetlighet og likebehandling. Noen steder ble kontrollen uført av Mattilsynets inspektører, mens den andre steder ble utført av privatpraktiserende veterinærer med offentlig godkjenning. Mattilsynet har gjennom praksisendringen tydeliggjort hvilke krav til ante mortem-kontroll som gjelder, og Mattilsynet vil etter praksisendringen behandle alle oppdrettere likt.
Endringen ble vurdert til å være innenfor regelverket, det ble derfor ikke gjennomført en ordinær høring fra Mattilsynet. Mattilsynet har informert meg om at det ble det gitt informasjon til næring og bransjeaktører på flere måter og ved flere anledninger i perioden mai 2023 – april 2025. Mattilsynet opplyser også at de mener de har hatt tett dialog med næringen, og at innspill ble vurdert før praksisendringen trådte i kraft.
Jeg er klar over at det for produsentene hvor Mattilsynets veterinærer tidligere utførte ante mortem-kontroll av oppdrettsvilt, vil medføre en kostnadsøkning å få utført ante mortem-kontroll av private veterinærer. Dette ble formidlet til Norsk Hjortesenter og Norsk Hjorteavlsforening våren 2025. Slik Mattilsynet har forstått det vil merkostnaden først og fremst være en utfordring for de oppdretterne som i dag har eget slakteri på oppdrettsstedet.
Dagens regelverk og praksis med kontroll av slakt ivaretar både hygienehensyn og god dyrevelferd. Dette gjelder for alle dyr som slaktes. Hvordan kontrollen utføres vil være ulik, avhengig av dyrenes egenart og særpreg ved ulike dyrehold. Gebyrregelverket inneholder ikke forskjell på hvor i landet produksjonen skjer.
Jeg har ikke ambisjoner å gjøre endringer i dagens gebyrløsning på nåværende tidspunkt.