Allerede i 2024 fastslo ESA i sin Early Warning rapport at Norge ikke ligger an til å nå EUs krav om 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje innen 2025, og peker særlig på lav …

Allerede i 2024 fastslo ESA i sin Early Warning rapport at Norge ikke ligger an til å nå EUs krav om 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje innen 2025, og peker særlig på lav utsorteringsgrad i husholdningene som en hovedårsak. Tiltak som bedre merking og økt bevissthet alene vil ikke være nok til å nå 55 prosent innen 2030.
Hvilke konkrete nye virkemidler og tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at Norge oppfyller sine forpliktelser?

Å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og husholdningslignende næringsavfall generelt, og plastemballasjeavfall spesielt, er et viktig ledd i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Vi jobber derfor i flere spor for å sikre at vi når disse viktige målene.
Emballasjeavfall er regulert etter avfallsforskriften, og produsenter har plikt til å sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall og nå gitte mål for dette. Jeg har gjort flere endringer som vil øke materialgjenvinningen sammenlignet med hva vi oppnådde i 2021 som ESAs rapport tar utgangspunkt i. Vi innførte nye krav til utsortering og materialgjenvinning av plastemballasjeavfall fra 1. januar 2023. I 2025 utførte Statsforvalteren et omfattende tilsyn med kommuner og virksomheter som skal bidra til å sikre overholdelse av disse forskriftskravene. Fra 1. juli 2025 presiserte vi at produsentene skal dekke nødvendige kostnader, i regelverket om utvidet produsentansvar for emballasje.
Miljødirektoratet leverte nylig forslag til endring av forurensningsloven for å gi kommunene en plikt til å fastsette differensierte avfallsgebyrer, slik at husholdningene får sterkere insentiver til å sortere bedre og kaste mindre. Jeg følger nå opp dette forslaget videre. EUs emballasjeforordning har blant annet krav om at all emballasje skal designes slik at den kan materialgjenvinnes innen 2030. Miljødirektoratet vurderer nå hvordan forordningen best kan gjennomføres i Norge.
Regjeringen har i flere år tildelt midler til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. De veileder og formidler viktig kunnskap om kildesortering til befolkning og virksomheter.
I tildelingsbrevet til Miljødirektoratet for 2026, har jeg bedt dem vurdere nye tiltak og virkemidler som skal sikre økt forberedelse til ombruk og materialgjenvinning for husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Dette er viktig arbeid for å avdekke ytterligere virkemidler som kan bidra til å nå målet, også for plastemballasje.