Skriftlig spørsmål nr. 1803 · 2025-2026
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at skolene ivaretar elever som blir utsatt for seksuelle overgrep fra medelever?
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) stilte spørsmålet til kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun, 26. februar 2026. Svaret kom 9. mars 2026.
- Fra
- Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)
- Til
- Kunnskapsministeren · Kari Nessa Nordtun
- Datert
- 26. februar 2026
- Besvart
- 9. mars 2026
Spørsmål
Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at skolene ivaretar elever som blir utsatt for seksuelle overgrep fra medelever?
Begrunnelse
Vi er gjort kjent med at elever som utsettes for seksuelle overgrep fra medelever mangler støtte og hjelp fra skolen. Det går utover elevens helse, men også skolegangen. Det fører til at barn og unge ikke får oppfylt sin grunnleggende rett til utdanning etter Barnekonvensjonen artikkel 28.
Dessverre opplever mange barn og unge å bli utsatt for overgrep fra andre barn og unge. Ifølge NOVA (2023) rapporterer 1 av 4 unge at de har opplevd seksuell vold. 1 av 10 har opplevd voldtekt ut fra juridisk definisjon. Jenter er klart overrepresentert, og mange er utsatt fra andre unge. Når de unge er elever på samme skole, blir belastningen enda større. Overgrepene kan ha skjedd etter skoletid, men får likevel store konsekvenser for skolehverdagen. Spesielt dersom den utsatte eleven må møte overgriper på skolen. Vi mener skolen har et særskilt ansvar for å ivareta den eleven som er utsatt for en alvorlig krenkelse.
Likevel får vi høre at unge blir møtt med ansvarsfraskrivelse og manglende forståelse og tiltak fra skolen. Noen av utfordringene som er pekt på er at skolene mener det ikke er skolens ansvar å følge opp med tiltak dersom overgrep skjedde på fritiden, mange mangler kompetanse om vold og overgrep, de bagatelliserer overgrep der overgriper er under den strafferettslige alder og mangler rutiner for å informere og følge opp med virksomme tiltak som ivaretar den utsatte.
Konsekvensene for mange ofre er at de ikke klarer å møte på skolen og mister verdifull skolegang og fellesskap med andre, i tillegg til de store helsekonsekvensene seksuelle overgrep kan ha, på kort og lang sikt.
Svar
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun, 9. mars 2026
Seksuell trakassering er totalt uakseptabelt, uavhengig om det skjer på skolen eller på andre arenaer. Tallene representanten viser til understreker at seksuell trakassering og overgrep er et samfunnsproblem, og jeg vil berømme representanten for å sette søkelyset på et viktig problem.
Det er kommunen og fylkeskommunen som skoleeiere som har ansvaret for at elevene har det trygt og godt på skolen. Arbeidet med at elever skal ha det trygt og godt på skolen er en del av det grunnleggende oppdraget skolen har. For å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, har skolen en aktivitetsplikt. Det betyr blant annet skolen har en plikt til å sette inn egnede tiltak. Når skolen setter inn tiltak for en elev, skal skolen lage en skriftlig plan for tiltakene. I saker hvor oppførselen til en elev går ut over tryggheten til en medelev – for eksempel gjennom seksuell trakassering – kan også pålagt skolebytte være et aktuelt tiltak, dersom mindre inngripende tiltak ikke kan avhjelpe situasjonen.
Opplæringsloven er helt tydelig. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, jf. opplæringsloven § 12-2. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dette inkluderer også seksuell vold og seksuell trakassering. Skolen har ansvar for å sørge for et godt og trygt skolemiljø til en elev, uavhengig av om overgrepet mot eleven har skjedd på skolen eller i fritiden.
Skolen har en sentral rolle i å forebygge seksuell trakassering og overgrep gjennom det holdningsskapende arbeidet som skjer i skolen. Fellesskolen er en viktig arena for utvikling av holdninger og diskutere sentrale samfunnsspørsmål, for eksempel likestilling og seksuell trakassering. Dette kommer også tydelig fram i læreplanverket. Blant annet skal elevene etter 4. trinn kunne samtale om grenser knyttet til kropp, hva vold og seksuelle overgrep er, og hvor en kan få hjelp dersom en blir utsatt for vold og seksuelle overgrep. Etter 7. trinn skal elevene blant annet kunne reflektere over om egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva en kan gjøre om grenser blir brutt. I samfunnskunnskap på videregående skal elevene kunne reflektere over utfordringer i forbindelse med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp. Utdanningsdirektoratet har utviklet en støtteressurs til undervisning om kjønn og seksualitet i de ulike fagene. Ressursen skal være til hjelp for planlegging av alderstilpasset undervisning i temaene. Støtten er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
For å sikre at barn og elever får god opplæring om kropp, grenser, kjønn og seksualitet – og vet hvordan de kan få hjelp – må lærere ha solid kompetanse på området. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å sørge for at barnehager, skoler og SFO får enkel tilgang til pedagogiske ressurser om vold og overgrep, for å styrke ansattes kompetanse i å forebygge, avdekke og håndtere bekymringer.
Jeg forventer at alle som arbeider i skolen er tydelige på at ulike former for trakasserende oppførsel ikke tolereres. Jeg vil også understreke det ansvaret vi har som foreldre. Det er viktig at foreldre tar opp disse spørsmålene med sine barn - både sønner og døtre. Både for å trygge de som utsettes for trakassering om at det er greit å si ifra og at barna får beskjed om hva som er uakseptabel oppførsel.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.