Kan statsråden gi en oversikt over hvilke beløp som er gitt som støtte, lån eller andre former for tilskudd og til hvilke offentlige og private selskaper de siste fem årene med klima, energi, …

Kan statsråden gi en oversikt over hvilke beløp som er gitt som støtte, lån eller andre former for tilskudd og til hvilke offentlige og private selskaper de siste fem årene med klima, energi, batteri, biogass, sirkulær, miljø, havvind, hydrogen, ammoniakk eller lignende som formål, samt kan det gis en liste over satsinger som har blitt lønnsomme på grunn av midlene fra Enova, og kan det gis en oversikt over selskaper og prosjekter som enten har gått konkurs eller blitt skrinlagte?

Det er viktig å ha kontroll på hvordan skattebetalernes penger brukes, og hvilke resultater pengebruken fører til.

Spørsmålet berører flere formål og teknologier som overlapper, som klima, energi, hydrogen, biogass og sirkulærøkonomi. I dette svaret er det gjort en avgrensing til tildelinger fra Enova, som er statens sentrale virkemiddel for utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. For å gi et håndterbart svar gis det en oversikt over Enovas tildelinger innenfor de nevnte kategoriene i spørsmålet. Enovas offentlige tilskuddsliste på nettsidene gir en fullstendig oversikt over prosjekter og mottakere.

Tabellen under viser vedtatt tildelt støtte fra Enova i perioden 2020-2025 fratrukket vedtatt støtte til prosjekter som er kansellert. Vedtatt støtte er det kontraktsfestede beløpet for prosjektene, og ikke hva som ble utbetalt i perioden. Støtten utbetales etterskuddsvis i forhold til prosjektenes fremdrift. Når prosjektene har sluttrapportert, oppdateres det vedtatte støttebeløp med hva som faktisk ble utbetalt.

Tabell 1: Vedtatt tildelt støtte fra Enova i perioden 2020-2025 fratrukket vedtatt støtte til prosjekter som er kansellert
Område Samlet vedtatt støtte de siste 5 år (2020-2025) (MNOK)
Totalt 29 722

Hvorav:
Havvind 3 968
Biogass 1 327
Hydrogen og ammoniakk 6 361
Sirkulær 68
Batteri 238

I spørsmålet bes det om en liste over satsinger som har blitt lønnsomme som følge av støtte fra Enova. Det er ikke mulig å isolere effekten av Enovas støtte på denne måten. Lønnsomhet beror på flere forhold, der støtten samspiller med marked, teknologi og øvrige politiske virkemidler. Gjennom målrettet støtte bidrar Enova til utvikling og utbredelse av klima- og energiløsninger. Når nye løsninger tilgjengeliggjøres og etter hvert blir foretrukket i markedet, avslutter Enova sin støtte. Enovas virkemidler virker alltid i samspill med øvrig klima og energipolitikk.

Enovas mandat er rettet mot å bidra til teknologi og markedsutvikling for klima og energiløsninger i situasjoner der markedet alene ikke gir tilstrekkelige investeringer. Dette kan blant annet skyldes høy risiko, umodne markeder, eller koordinasjonsutfordringer i tidlige faser. Virkemidlene er særlig innrettet mot løsninger i sen utviklingsfase og tidlig markedsutbredelse, der markedssvikter og strukturelle barrierer fortsatt begrenser kommersiell gjennomføring. Det finnes ikke en entydig milepæl for når en løsning kan klare seg uten offentlig støtte, ettersom utviklingen varierer mellom teknologier og markeder. Enovas innsats er derfor innrettet mot å redusere investeringsbarrierer og bidra til varige endringer i markedet, slik at nye løsninger over tid kan tas i bruk uten støtte.

Eksempler viser at denne tilnærmingen har bidratt til lønnsom og varig markedsutvikling. I maritim sektor bidro Enovas tidlige støtte til batteriferger, batteriinstallasjoner i fartøy og landstrøminfrastruktur for å gjøre elektrifiserte løsninger tilgjengelige og konkurransedyktige. Disse løsningene er nå etablert teknologi og drives frem gjennom kommersielle bestillinger og krav i offentlige anbud uten støtte fra Enova.

Innen biogass har Enova støttet kjøretøy, fyllestasjoner og produksjonsanlegg i en fase der markedet var lite utviklet. Etter hvert som teknologien har blitt moden, kan kjøretøy og fyllestasjoner i større grad realiseres kommersielt, og støtten er derfor avsluttet for disse delene av verdikjeden. Enovas innsats er nå rettet mot utvikling av produksjonsteknologi, samtidig som bruken av biogass øker i flere sektorer og gir et mer robust marked.



Når Enova støtter prosjekter i markeds- og teknologiutviklingsfaser, innebærer det at en viss andel av prosjektene ikke realiseres som planlagt. Dette er en forventet og iboende del av innovasjonsarbeid. Innovasjon innebærer prøving og feiling, og dersom alle prosjekter lykkes, ville det være et tegn på at risikoen ikke er høy nok. Det ville også vært tegn på at støtten fra Enova i liten grad er utløsende. Samtidig er det viktig at Enova har gode mekanismer for kvalifisering og oppfølging av søkerne, for å bidra til at andelen kansellerte prosjekter ikke blir for høy.

Selskaper som mottar støtte fra Enova får ikke utbetalt støtte uten å realisere prosjektet. Enova betaler ikke ut støtte til prosjekter som ikke er startet, men reserverer beløpet på Klima- og energifondet. Utbetaling skjer etterskuddsvis, basert på dokumenterte og godkjente prosjektkostnader i tråd med tilskuddsbrevet. Hvis et prosjekt som har fått vedtak om støtte blir kansellert, blir midlene som var reservert frigjort til andre prosjekter.

Tabellen under viser hvor mye støtte som ble vedtatt innvilget i prosjekter som senere er besluttet ikke gjennomført (kansellert).

Tabell 2: Støtte fra Enova som ble vedtatt innvilget i prosjekter som senere er besluttet ikke gjennomført (kansellert)
Område Samlet støtte de siste 5 år (2020-2025) (MNOK)
Totalt 9 705

Hvorav:
Havvind 156
Biogass 253
Hydrogen og ammoniakk 3 489
Sirkulær 10
Batteri 0

Kanselleringer kan skyldes flere forhold, som teknologiske utfordringer, markedsforhold, endrede rammebetingelser eller at virksomheten velger andre løsninger. Selv om slike prosjekter ikke realiseres, bidrar de ofte med viktige erfaringer for både aktørene og markedet, og kan dermed være verdifulle for samlet teknologiutvikling.