Miljødirektoratet publiserte nylig det årlige kunnskapsgrunnlaget for norsk klimapolitikk som viser at en offensiv satsning på fangst, transport og lagring av CO₂ fra industrien er avgjørende for om …

Miljødirektoratet publiserte nylig det årlige kunnskapsgrunnlaget for norsk klimapolitikk som viser at en offensiv satsning på fangst, transport og lagring av CO₂ fra industrien er avgjørende for om vi skal nå klimamålene.
Deler statsråden vurderingen til sine egne fagrådgivere, og hvor mange tonn CO₂ fra norsk industri og avfallshåndtering har statsråden ambisjon at skal fanges og lagres i Norge innen 2035 og 2050?

Miljødirektoratet skriver i sin rapport Klimatiltak i Norge, at det tiltaket som vil kunne kutte utslippene mest i Norge er karbonfangst- og lagring i industrien. I budsjettenigheten mellom AP, SV og SP fra 2024 fikk SV gjennomslag for at det skulle innføres virkemidler for å kutte utslipp fra industri- og avfallshåndtering og for at det skulle utvikles infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Regjeringen har fremdeles ikke levert på det Stortinget har vedtatt. Det er derfor nyttig å avklare om regjeringen deler virkelighetsoppfatningen til eget fagorgan, og ser at en offensiv satsning er nødvendig for at vi skal nå klimamålene og omstille norsk industri.

Miljødirektoratets rapport "Klimatiltak i Norge 2026" er avgrenset til å se på nasjonalt handlingsrom for utslippsreduksjoner. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag som beskriver hvordan utslippskutt i Norge kan bidra til at vi når klimamålene i 2030, 2035 og 2050. Miljødirektoratet viser at industrisektoren er krevende å omstille og trekker frem karbonfangst og -lagring (CCS) som det viktigste tiltak for å redusere utslipp fra industri og avfallsforbrenningsanlegg.
Jeg deler Miljødirektoratets vurdering av at det er et betydelig potensial for økt bruk av CCS i Norge. Samtidig er det krevende å tallfeste hvor mange tonn CO₂ som skal fanges og lagres i Norge frem mot 2035 og videre mot 2050. Dette avhenger av flere faktorer som blant annet utviklingen av verdikjeden for CCS, det regulatoriske rammeverket i Norge og i Europa og utviklingen i det frivillige markedet for karbonkreditter.
Som varslet i statsbudsjettet for 2026 jobbes det med en rettighetsbasert ordning for karbonfjerning. Denne vil gi alle aktører som permanent fjerner CO₂ fra atmosfæren rett til et fast beløp per tonn CO₂-ekvivalenter fjernet. Formålet med ordningen er å korrigere for markedssvikten som ligger i at den samfunnsverdien det har å fjerne CO₂ fra atmosfæren ikke er priset og kan bidra til oppfyllelse av Norges klimamål og legge til rette for å oppnå netto negative utslipp på sikt.
Gjennom budsjettenigheten ble 700 millioner kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, øremerket til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallhåndtering. Enova er i gang med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel og planlegger en utlysning senest første halvår av 2027.
Regjeringen redegjør hvert år for fremdriften for å nå de norske klimamålene gjennom Klimastatus og -plan, og rapporterer på oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget i statsbudsjettet. I Klimastatus og -plan for 2027 vil regjeringen gjøre oppdaterte vurderinger av hvordan ulike tiltak og virkemidler i klimapolitikken kan bidra til norsk måloppnåelse. I dette inngår også en vurdering av virkemidler for CO₂-håndtering i Norge.