Kan energiministeren redegjøre for forordningen for TEN-E (transeuropeisk energiinfrastruktur), hvorfor denne ikke er tatt inn i norsk lov og om hvorvidt departementet har gjort noen vurderinger av dens EØS-relevans i forbindelse med diskusjoner om EUs nettpakke?

Kan energiministeren redegjøre for forordningen for TEN-E (transeuropeisk energiinfrastruktur), hvorfor denne ikke er tatt inn i norsk lov og om hvorvidt departementet har gjort noen vurderinger av dens EØS-relevans i forbindelse med diskusjoner om EUs nettpakke?

Det såkalte TEN-E-regelverket har som formål å strømlinjeforme det europeiske energimarkedet, noe som kan innebære enda flere utenlandskabler i fremtiden. Regelverket har aldri blitt tatt inn i norsk lov, og slik bør det forbli. Et sentralt talepunkt i kraftdebatter, ikke minst fra regjeringen, har vært at Norge skal bestemme over sine egne konsesjonsprosesser. Denne pakken rokker ved dette prinsippet, og flytter makt fra Norge til Ljubljana. Resultatet kan bli dyrere nettleie, slik Norsk Industri peker på i sitt høringsinnspill til pakken, og potensielt flere utenlandskabler. Pakken vil også gå på bekostning av natur og lokaldemokrati, slik blant annet kommunenes organisasjon KS peker på i sitt høringsinnspill.
Det er oppsiktsvekkende at flere tunge aktører advarer mot deler av TEN-E-forordningen (transeuropeisk energiinfrastruktur), og det er svært forståelig. Denne innebærer en betydelig sentralisering av avgjørelser bort fra de såkalte TSO-enes nasjonale ansvar og over til EUs energibyrå ACER.
Statens egen systemutvikler Statnett skriver for eksempel i sitt høringsinnspill at «vi ser ikke verdien av at kommisjonen får mulighet til å initiere prosess for nye prosjekter ettersom konsesjonsmyndigheten er, og vil forbli, hos medlemslandene» og «det europeiske scenariet kan ikke alene være førende i den nasjonale nettutviklingsplanen».
I pakken foreslås det at 25 prosent av nettleien skal avsettes til nettutvikling i Europa, det vil si utenlandskabler. Dette er også flere aktører kritiske til i sine høringsinnspill – og det med rette. Statnett skriver at «avtaler om kostnadsdeling bør være frivillige, forhandles frem av de berørte partene og forankres med nasjonale myndigheter». Norsk Industri skriver at «at dette er problematisk av flere grunner» og lister opp konflikter med nasjonale prioriteringer, redusert fleksibilitet og høyere nettleie for folk og industri. Selv ikke Fornybar Norge støtter en slik svekkelse i bruken av flaskehalsinntekter.

Forordning 2022/869/EU trådte i kraft i EU 23. juni 2022 og omtales som energiinfrastrukturforordningen eller TEN-E («Transeuropean Networks for Energy»). Energidepartementet, i samarbeid med øvrige berørte departementer, gjennomfører vurderinger av de juridiske, økonomiske og administrative konsekvensene av rettsakten. Forordningen fra 2022 er til nå ikke innlemmet i EØS-avtalen. En nærmere redegjørelse av forordningen er gitt i forordningens EØS-notat .
10. desember 2025 la Europakommisjonen frem sin nettpakke «European Grids Package». Denne omfatter blant annet et forslag til revisjon av TEN E forordningen fra 2022. Energidepartementet har hatt regelverkspakken på norsk høring, som ble avsluttet 17. februar. Høringssvarene vil være viktige innspill til departementets vurdering av rettsaktene i den videre EØS-prosessen. Departementet vil vurdere forslaget til nytt regelverk sammen med høringsinnspillene, i tråd med utredningsinstruksens krav.
Kommisjonens forslag diskuteres nå mellom EUs medlemsland. Norge vil i denne prosessen vurdere om det er behov for å gi innspill i tråd med norske interesser. Det kan komme store endringer i den reviderte TEN-E-forordningen før den vedtas i EU og deretter vurderes for eventuell innlemmelse i EØS.