Hvilke konkrete tidsfrister/milepæler har vært satt for å følge opp den nye sikkerhetsloven, hva er status for hver enkelt frist/milepæl og hvilke tidsfrister/milepæler gjelder i dag?

Hvilke konkrete tidsfrister/milepæler har vært satt for å følge opp den nye sikkerhetsloven, hva er status for hver enkelt frist/milepæl og hvilke tidsfrister/milepæler gjelder i dag?

Viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 1507 til statsministeren. Svaret jeg har mottatt svarer ikke på spørsmålene som ble stilt. Ber om konkrete svar på frister som er satt, status på oppfølging og hvilke frister som gjelder i dag.

I kongelig resolusjon 20. desember 2018 ble det fastsatt at sikkerhetsloven skulle tre i kraft 1. januar 2019. I samme resolusjon ble det fastsatt at departementene skal identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) og fatte vedtak overfor virksomheter etter ny sikkerhetslov § 2-1 «innen rimelig tid».
Jeg understreker at det ikke finnes en sluttdato for det kontinuerlige arbeidet med forebyggende nasjonal sikkerhet. Trusselbildet er i endring, og derfor er ikke verdiene noen gang kartlagt en gang for alle. Arbeidet departementene skulle gjøre rett etter ikrafttredelsen av sikkerhetsloven handlet om å innrette seg etter ny sikkerhetslov.
Justis- og beredskapsdepartementet, sammen med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), støttet departementene i dette arbeidet og i august 2020 la Justis- og beredskapsdepartementet en fremdriftsplan. I fremdriftsplanen ble det satt konkrete milepæler for identifisering av GNF, vedtak om klassifisering av objekter og infrastruktur og vedtak om å underlegge virksomheter sikkerhetsloven. Målsetningen da var at alle milepælene som da ble satt skulle være oppnådd innen slutten av 2021.
I starten av 2022 forelå den første samlede nasjonale oversikten over grunnleggende nasjonale funksjoner, virksomheter av avgjørende betydning for GNF-ene, og skjermingsverdige objekter og infrastrukturer.
At det ble satt milepæler på denne måten var en måte å igangsette det nødvendige verdikartleggingsarbeidet etter ny sikkerhetslov, men betyr ikke at det var satt en sluttdato for å sikre verdier. Det er store forskjeller mellom departementene både mht. størrelse og hvor sentralt arbeidet med forebyggende nasjonal sikkerhet er.
NSM gjennomfører nå sektorgjennomganger, som er jevnlige vurderinger av sikkerhetstilstanden og sårbarheter i ulike sektorer som en del av sitt oppdrag. Målet med sektorgjennomgangene er å identifisere svakheter og foreslå forbedringer i det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sektorene. NSMs sektorgjennomganger inngår også i departementenes beslutningsgrunnlag på sikkerhetsområdet. Hva som må til for å for å oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå, kan endre seg eller variere innenfor ulike sektorer. Det anses derfor ikke lenger hensiktsmessig med noen felles tidsfrist eller milepæl knyttet til oppfølging av sikkerhetsloven. Det er stor variasjon i trusler, sårbarheter og omfang av skjermingsverdige verdier i de ulike sektorene. For å kunne prioritere raskt i hvilken sektor og hvilke tiltak som må iverksettes, er det ved flere anledninger blitt benyttet «hurtigmekanismer» for å sikre verdiene med utgangspunkt i den sikkerhetspolitiske situasjonen.
Siden sikkerhetsloven ble vedtatt har vi erkjent at metoden med å utpeke verdier knyttet til deres kobling mot GNF kan være komplisert. Blant annet derfor ble det vedtatt endringer i sikkerhetsloven § 2-1 som muliggjør at departementene kan fatte vedtak om at loven skal gjelde for virksomheter som råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur eller som driver aktivitet som har avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, uten å kunne knyttes direkte til en grunnleggende nasjonal funksjon. Endringen trådte i kraft 1. juli 2023. Dette øker handlingsrommet i sikkerhetsloven ut over det tradisjonelle GNF-sporet. Men vi må gi regelverket noe tid til å virke før vi kan se tydelige resultater av denne endringen.
Som jeg nevnte i svaret mitt på spørsmål nr. 1507 har regjeringen igangsatt arbeid med å forenkle arbeidsprosessene og begrepsapparatet knyttet til sikkerhetsloven. Vi har ikke satt konkrete tidsfrister for dette, da også dette er et kontinuerlig arbeid. I tillegg til å utnytte mulighetsrommet i sikkerhetsloven vil vi blant annet se på hvordan virksomheter kan få bedre støtte i arbeidet med å kartlegge avhengigheter, noe som er avgjørende for verdikartleggingsarbeidet.
Vi vil be NSM om å bistå med å etablere en oversikt over kritiske avhengigheter som er felles for de GNF-ene som er meldt inn. NSM vil også gis i oppdrag å revidere veileder/håndbok i avhengighetskartlegging. Det skal også igangsettes et utredningsarbeid som raskt skal vurdere behovet for ytterligere forbedringer i dagens sikkerhetslov og tilhørende forskrifter.