Kan statsråden redegjøre for de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene, samt brutt ned per år for hvert lokale helseforetak?

Kan statsråden redegjøre for de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene, samt brutt ned per år for hvert lokale helseforetak?

I takt med at Norge over lang tid har bosatt svært mange flyktninger og har hatt en altfor liberal innvandringspolitikk, har det medført at det bor svært mange i Norge som ikke har norsk som morsmål. Kombinert med en integreringspolitikk som ikke stiller nok krav til å lære seg å sakke og forstå norsk skikkelig, har det trolig vært en kraftig vekst i tolkeutgifter innenfor helse- og omsorgstjenestene, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, de siste årene.
Tolking innenfor helse- og omsorgstjenestene er ment for å sikre forsvarlige tjenester og pasientsikkerhet. Når utgiftsveksten blir varig og omfattende, tyder dette på at norskopplæringen og kravene som stilles, ikke er tilstrekkelige. Langvarig og omfattende bruk av tolk kan indikere svikt i integrerings- og norskopplæringsløpene som staten har ansvaret for å utforme og finansiere, samt den enkelte innvandrers egeninnsats for å bli integrert i samfunnet ved å lære seg det norske språket.
Derfor ønsker Fremskrittspartiet en oversikt over de samlede utgiftene helseforetakene har hatt til tolketjenester de siste fem årene, for å kunne vurdere utviklingen i tolkeutgiftene over tid. Samtidig ønsker vi at statsråden bryter tallene ned på hvert enkelt helseforetak, både regionalt og lokalt, for å kunne sammenligne regionale og lokale forskjeller.

God kommunikasjon og gjensidig forståelse er grunnleggende i møtet mellom pasient og helsepersonell. Pasientene skal ha informasjon om egen helsetilstand og behandling på et språk de forstår. Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet er i mange tilfeller avhengig av at informasjon og kommunikasjon er lagt til rette for ved hjelp av tolking.

For å svare på spørsmålet har jeg innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene og fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Oversikten viser at det har vært en økning i utgiftene til tolkning i perioden det spørres om.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at innføring av tolkeloven i 2022 trolig kan forklare noe av økningene i utgifter til tolketjenester i form av redusert underforbruk av tolk blant helseforetakene, og økte priser som følge av høyere etterspørsel etter kvalifiserte tolker. Loven oppstiller krav om bruk av kvalifisert tolk, men for å sikre markedstilpasning gjelder kravet først fra 1. januar 2027. Andelen tolkeoppdrag i offentlig sektor utført av kvalifisert tolk har økt betydelig etter innføring av tolkeloven. Det har de senere årene vært en økende bevissthet i helseforetakene og fra sentrale helsemyndigheter om betydningen av å benytte profesjonelle tolketjenester fremfor familiemedlemmer eller andre uautoriserte personer.

Ukrainske flyktninger, samt pasienter som er blitt overført fra Ukraina til norsk helse- og omsorgstjeneste etter krigsutbruddet i 2022, har bidratt til et økt behov for tolketjenester.

Nedenfor gjengir jeg svar fra de regionale helseforetakene:

Helse Sør-Øst RHF
Helseforetakene i Helse Sør-Øst har for årene 2021-2025 rapportert følgende kostnader forbundet med tolketjenester, se tabell nedenfor:



Som tabellen synliggjør, har kostnadene til tolketjenester økt gjennom de siste fem årene også når det korrigeres for prisvekst.

Helse Vest RHF
Helse Vest RHF har gjort følgende uttrekk av kostnader til tolketjenester, fordelt per foretak for årene 2020-2025, samt samlet for de samme årene. Raden som er ført på Helse Vest RHF (300) gjelder stort sett tolketjenester hos avtalespesialister.



Helse Midt-Norge

Helseforetak 2021 2022 2023 2024 2025
St. Olavs hospital HF 9187000 12134000 17282000 22129000 25953000
Helse Møre og Romsdal HF 3579150 5261437 7378763 9141975 11319711
Helse Nord-Trøndelag HF 1447362 1975920 2694490 3405505 4763365
Helse Midt-Norge RHF totalt 14213512 19371357 27355253 34676480 42036076

Helse Nord RHF



Regjeringen legger vekt på å stille krav til innvandrere om å ta imot norskopplæring. Nyankomne innvandrere mellom 18 og 67 år har i stor grad, avhengig av oppholdstillatelse, rett og plikt til norskopplæring etter integreringsloven. Det stilles i tillegg krav til ferdigheter i norsk muntlig på nivå A2 ved søknad om permanent oppholdstillatelse og på nivå B1 ved søknad om statsborgerskap. For personer som har behov for ytterligere språkopplæring etter fullført pliktig opplæring, finnes det ordninger som gir mulighet for mer norskopplæring gjennom godkjente tilbydere. I tillegg tilbyr frivillige organisasjoner uformelle arenaer for språktrening som et supplement til den formelle opplæringen. Regjeringen vil at personer som kommer til Norge møtes med tydeligere krav og forventninger, både om å lære seg norsk, komme i arbeid og være en del av felleskapet. Regjeringen har blant annet foreslått å innføre en integreringserklæring, for å tydeliggjøre plikter og rettigheter, inkludert norskopplæring, for nyankomne.

Det er ikke grunnlag for å trekke slutninger om en sammenheng mellom mangelfull integrering eller utilstrekkelige norskkunnskaper og den økningen i bruk av tolketjenester som er observert de siste fem årene, slik det vises til i bakgrunn for spørsmålet. Det vil alltid være behov for bruk av tolk både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det befinner seg til enhver tid mennesker i Norge som ikke kan norsk, som nyankomne innvandrere med kort botid i landet, utlendinger på korttidsopphold som studenter, arbeidsinnvandrere, mfl. Behov for tolketjenester vil også avhenge av situasjonen man er i og type sykdom/skade. Det er mange som snakker og forstår norsk godt, men som kan ha behov for tolk da tillært norsk språk kan bli borte, for eksempel ved sykdom/skade i hjernen.