Hvilke konkrete virkemidler kan regjeringen benytte, innenfor gjeldende regelverk og med statens rolle som eier og bestiller, for å sikre at et eventuelt stortingsvedtak om å opprettholde togtilbudet faktisk blir fulgt opp i praksis?

Hvilke konkrete virkemidler kan regjeringen benytte, innenfor gjeldende regelverk og med statens rolle som eier og bestiller, for å sikre at et eventuelt stortingsvedtak om å opprettholde togtilbudet faktisk blir fulgt opp i praksis?

I den muntlige utvekslingen i Stortinget har statsråden vist til at departementet ikke har myndighet til å overprøve tildeling av ruteleier, og at dette ansvaret ligger hos infrastrukturforvalter etter gjeldende regelverk og internasjonale forpliktelser. Samtidig har et flertall på Stortinget gitt uttrykk for at togtilbudet bør opprettholdes på samme nivå som tidligere.
Dette reiser et prinsipielt spørsmål om forholdet mellom Stortingets vedtak og regjeringens mulighet til å følge dem opp i praksis. Dersom et stortingsvedtak ikke kan få reell virkning fordi ansvarsforhold, kontrakter eller organisering hindrer oppfølging, vil det kunne svekke Stortingets styringsmulighet på jernbaneområdet.
Formålet med spørsmålet er derfor å få avklart hvilket konkret handlingsrom regjeringen mener å ha gjennom statens rolle som lovgiver, eier og bestiller, og hvilke tiltak som kan benyttes for å sikre at et vedtak fra Stortinget faktisk får praktisk konsekvens for togtilbudet.

Stortinget har 10. februar i år vedtatt å be regjeringen om å «sørge for at stoppmønsteret ved Steinberg stasjon opprettholdes på samme nivå som før ruteendringen i desember 2025». Jeg vil nå vurdere nærmere hvordan Stortingets vedtak kan følges opp innenfor departementets roller og ansvar, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.