Er statsråden positiv til mer systematisk bruk av folkepaneler for å sikre bedre beslutninger og medvirkning fra innbyggerne i utviklingen av norsk politikk?

Er statsråden positiv til mer systematisk bruk av folkepaneler for å sikre bedre beslutninger og medvirkning fra innbyggerne i utviklingen av norsk politikk?

Folkepaneler, eller borgerpaneler, er en demokratisk metode som brukes i stadig flere land for å sikre bred og representativ medvirkning i politikkutforming. Et folkepanel består av et tilfeldig og representativt utvalg av innbyggere som får tilgang til balansert kunnskapsgrunnlag, tid til å diskutere og anledning til å gi anbefalinger til myndighetene. Erfaringer fra andre europeiske land viser at slike paneler kan bidra til økt legitimitet, mindre polarisering og bedre forankrede beslutninger i saker som ellers er krevende eller fastlåste.
Også i Norge har interessen for denne typen medvirkning økt. Det nasjonale folkepanelet om bærekraftig forbruk, gjennomført i 2024–2025, viste at metoden kan gi innsikter som ikke nødvendigvis kommer frem gjennom tradisjonelle høringer eller interesseorganisasjoner. Panelet leverte konkrete forslag som ble godt mottatt i offentligheten, og prosessen ble trukket frem som et eksempel på hvordan innbyggernes perspektiver kan styrke politikkutviklingen.
I en tid med store samfunnsendringer, og behov for tillit mellom innbyggere og myndigheter, kan mer systematisk bruk av folkepaneler være et viktig supplement til eksisterende demokratiske prosesser. Det er derfor relevant å få avklart hvordan regjeringen vurderer denne metoden, og om statsråden ser potensial i økt bruk av folkepaneler i norsk politikk.

I Norge har vi lange tradisjoner for å involvere innbyggerne i politiske prosesser og beslutninger. Både i staten og kommunene inviteres innbyggerne til dialog og medvirkning.
Dette er også lovfestet i sentrale lover som forvaltningsloven, kommuneloven og plan- og bygningsloven. I tillegg til tradisjonelle høringer, arrangerer vi folkemøter, innspillskonferanser og målrettede prosesser på ulike tema. Tjenestedesign og samskaping har dessuten økt som arbeidsform de siste årene – dette for å kunne utvikle tjenester i tett samarbeid med de berørte. Vi har også lagt til rette for at det skal bli enklere å delta gjennom digitale verktøy som høringsportaler, innbyggerforslag og medvirkningsplattformer. Barn, unge og eldre blir involvert gjennom ungdomsråd, eldreråd og medvirkningsarenaer.
Som representanten viser til, inviterte jeg i 2024-25 et folkepanel inn som del av arbeidet med Stortingsmeldingen om bærekraftsmålene (Meld.St. 35 (2024-2025)). Det var det første nasjonale folkepanelet i Norge, og det ga oss råd om hvordan vi kan redusere det høye forbruket i Norge. Å involvere innbyggerne på denne måten ga oss et innblikk i hvordan utfordringene med overforbruk ser ut fra innbyggernes ståsted. Jeg mener at folkepaneler i enkelte tilfeller kan være et nyttig supplement til de allerede godt etablerte formene for høring og medvirkning.