Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble …

Da regjeringen annonserte vedtaket om elektrifisering av Melkøya, var det uten stortingsbehandling. Søknaden lå rett under grensen på 15 mrd. kr for en slik behandling, selv om den grensen ble oversteget rett etterpå. Som det ble referert til i sted også, la regjeringen selv følgende forutsetning til grunn:

Tre år har gått, og denne forutsetningen er praktisk talt umulig å nå. Det er heller ikke ønskelig å nå den, for den vindkraftutbyggingen regjeringen legger til grunn for det såkalte kraftløftet, vil ikke sikre nok stabil kraft. Strømprisene vil bli høye og uforutsigbare. Andre næringsaktører har allerede fått avslag på søknader om tilkobling til strømnettet. Regjeringens planer gir med andre ord uforutsigbarhet for næringslivet i nord.

Naturen vil også settes under hardt press – den er faktisk det allerede – det samme vil menneskerettighetsforpliktelsene overfor den samiske urbefolkningen. Statsråden er veldig klar over at det er en pågående rettsprosess med Sametinget. Likevel insisterer regjeringen på å holde fast på et vedtak som ikke lar seg gjennomføre, og som 70 pst. av Finnmarks innbyggere har sagt at de er imot.

Her er det veldig mye som ikke er på plass. Vedtaket som regjeringen legger til grunn, er det fullstendig urealistisk å få gjennomført. Mitt spørsmål til statsråden er derfor:

Kan statsråden innrømme – nå som det har gått noen år – at det ikke er mulig å øke kraftproduksjonen i Finnmark like mye innen 2030 som forbruksøkningen som vil komme ved Hammerfest LNG, som var en forutsetning som regjeringen selv annonserte da de sa ja til å elektrifisere Melkøya?