Når jeg møter noen som jobber i barnehagesektoren, pleier de å si: Jeg elsker jobben min, men nå orker jeg snart ikke mer – jeg vurderer å slutte, det går ikke lenger. De som jobber i barnehage, slår …

Når jeg møter noen som jobber i barnehagesektoren, pleier de å si: Jeg elsker jobben min, men nå orker jeg snart ikke mer – jeg vurderer å slutte, det går ikke lenger. De som jobber i barnehage, slår nå alarm og sier at barnas trygghet er truet. Bemanningen i mange barnehager er så lav at barn ikke får den oppfølgingen og omsorgen som de trenger. Terje på 55 år jobber som barnehageassistent, og han har nå tatt initiativ til et opprop for bedre bemanning i barnehager. Han beskriver arbeidsdager der én ansatt står alene om å håndtere matservering, allergier, beskjeder fra foreldre, bleieskift og behov for trøst – alt samtidig, helt alene.

Når det er for få voksne, blir barn ikke sett, og særlig sårbare barn rammes. Oppropet er nå sendt til statsråden. Det er fra Foreldreopprøret, Barnehageopprøret, Foreldreutvalget for barnehager, Barnehagehelter, Stine Sofies Stiftelse, Redd Barna, Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Organisasjonene har to krav: tilskudd til økt bemanning i alle barnehager i landet og at de lovpålagte minstenormene for bemanning styrkes. Jeg lurer på følgende: Deler statsråden den bekymringen for barna og de ansatte i barnehagen som tas opp av alle disse organisasjonene? Og ikke minst: Hva har statsråden tenkt til å gjøre for å sørge for at bemanningen i barnehagene til barna våre faktisk er forsvarlig?