På bakgrunn av denne statistikken, hvilke tiltak og tilrettelegging vil statsråden gjøre inn mot unge uføre, hva vil statsråden gjøre for å bedre samarbeidet og koordinere tiltak med andre relevante departement om unge uføre, f. eks Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet?

På bakgrunn av denne statistikken, hvilke tiltak og tilrettelegging vil statsråden gjøre inn mot unge uføre, hva vil statsråden gjøre for å bedre samarbeidet og koordinere tiltak med andre relevante departement om unge uføre, f. eks Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet?

De siste årene fra 2015 til 2024 har det vært en økning i antall unge uføre i Norge på 72 prosent, tilsvarende 9 000 flere unge. Selv om tall for 2025 viste en nedgang i 200 færre uføre, så er antallet unge uføre på et høyt nivå. Noe som også illustreres av at økningen er langt større i Norge enn i våre naboland, hvor blant annet Sverige har hatt en nedgang i samme periode. Den største økningen av unge uføre er ifølge Riksrevisjonen i aldersgruppen 25-29 år. Riksrevisjonens undersøkelse av Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet dokument 3:5 (2025-2026) viser i kapittel 14.2.2, i tabell 5 at de tre vanligste diagnosene for unge uføre mellom 18 og 29 år i 2024 var: primærdiagnose; aspergers sykdom - 10, 4 prosent, lett psykisk utviklingshemming- 9,9 prosent, og barneautisme- 5,6 prosent. Det er videre flere unge uføre med PTSD- 4,1 prosent og atypisk autisme- 4,1 prosent. Ved utgangen av 2023 var det tre prosent av de unge uføre som hadde angst eller depresjon som hoveddiagnose. 2,4 prosent hadde angst, og 0,8 depresjon. Dette er diagnoser som Riksrevisjonen påpeker at ofte forbindes med psykisk uhelse i den brede befolkning.

Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet var det 22 213 uføre i alderen 18–29 år ved utgangen av 2025, noe som utgjorde 2,7 pst. av befolkningen i samme aldersgruppe. Det var en nedgang på 160 personer sammenliknet med utgangen av 2024, men som andel av befolkningen var det om lag uendret.

Slik representanten viser til, har det vært en klar økning i antall uføre 18–29 år over tid. Fram til om lag 2010 svingte antallet rundt 7 000–8 000 personer, før antallet begynte å vokse. De siste årene synes utviklingen å ha flatet mer ut, slik at antallet har stabilisert seg rundt 21 000–22 000 personer. Uføre som andel av befolkningen 18–29 år har fulgt en liknende utvikling, med en økning fra 0,8–1,2 pst. fram til om lag 2010, til 2,6–2,7 pst. nå. Se figur 1 nedenfor.


Figur 1 Mottakere av uføretrygd 18–29 år. Antall (venstre akse) og prosent av befolkningen i samme alder (høyre akse). Utgangen av 1991–2025
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Jeg er glad for at utviklingen synes å ha flatet ut de siste årene, og at antallet gikk noe ned i 2025. Denne utflatingen har imidlertid skjedd på et historisk høyt nivå, på om lag tre ganger det som var normalnivået før 2010.

Det høye antallet unge mottakere av uføretrygd er bekymringsfullt. Det er særlig alvorlig når unge blir uføre, både for den enkelte og for samfunnet, fordi de mister mange yrkesaktive år. For å begrense antallet er det både viktig å få færre over til uføretrygd, og å bidra til at flere av dem som allerede mottar uføretrygd kommer helt eller delvis tilbake i arbeid. Blant annet med bakgrunn i dette fikk regjeringen gjennomført en områdegjennomgang av helserelaterte ytelser i 2024–2025.

Av de tiltakene som ble trukket fram i områdegjennomgangen, ble forsøk med et nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram igangsatt av Arbeiderparti-regjeringen i august 2025 ved sju Nav-kontor. Unge som trenger hjelp for å komme i jobb, skal få tilbud om å delta i et program med en inntekt som ikke er knyttet til at de har fått en diagnose, men at de deltar i arbeidsrettet aktivitet. Dette ble opprinnelig foreslått av Arbeiderparti-regjeringen i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje. Det er også bevilget midler for å kunne starte opp forsøk med «Et enklere Nav – aktivitetspenger for unge» i 2026, der det i Trondheim kommune skal prøves ut en ordning med én stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet. Departementets planlagte oppfølging av områdegjennomgangen er ellers omtalt i punkt 6.7.1 i Prop. 1 S (2025–2026) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og jeg viser til omtalen der.

For å hjelpe flere unge i arbeid og øke tilgangen på arbeidskraft, har Arbeiderparti-regjeringen lansert ungdomsløftet. Ungdomsløftet samler alle arbeidsrettede innsatser som enten er satt i gang eller som regjeringen planlegger å gjennomføre. Som en del av ungdomsløftet har regjeringen inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, store virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. I 2023 innførte regjeringen en ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten som skal sikre at unge under 30 år får tidlig, tilpassa og tett oppfølging helt fram til arbeid. I tillegg til tiltakene nevnt ovenfor, er det i 2026 bevilget midler til et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært for unge utenfor arbeid og utdanning. Departementet har også vedtatt endringer i det såkalte opplæringstiltaket (arbeidsmarkedstiltak), som trådte i kraft 1. august 2025. Endringene gir Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å tilby ungdom i alderen 16–19 år som har falt ut av ordinær skolegang, et alternativt og tilrettelagt fag- og yrkesopplæringstilbud i samarbeid med fylkeskommunen og aktuelle virksomheter.

Det vil også bli satt i gang et forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge, med oppstart 1. august 2026. Målgruppen er unge som står langt unna arbeidslivet og som har stor fare for å bli uføretrygdet eller allerede er uføre. Videre har departementet gitt Arbeids- og velferds-direktoratet oppdrag om å sørge for at unge som har vært uføre i minst to år mottar informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om hvordan de kan kombinere arbeid og trygd og om muligheter for arbeidsrettet oppfølging. Dette følger opp et av tiltakene i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje.

Arbeiderparti-regjeringen er i gang med flere nye initiativ for å få flere i jobb og færre på trygd. For 2026 styrket vi bevilgningene til tiltak for å få folk i jobb med 550 millioner kroner.

Jeg er enig med representanten i at samarbeid og koordinering med andre departement vil være avgjørende for å lykkes. Utdanning og kompetanseheving er sentrale virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken, og jeg samarbeider tett med kunnskapsministeren om det. Det gir unge arbeidssøkere bedre jobbmuligheter og bidrar til varig tilknytning til arbeidslivet. Tilgang på helse- og omsorgstjenester er viktig for å inkludere flere unge med helseutfordringer i arbeid, og jeg samarbeider med helse- og omsorgsministeren for å sikre mer helhetlige tjenester. Regjeringen vil styrke samarbeidet ytterligere gjennom kunnskapsinnhenting, forsøksordninger og tettere samarbeid mellom sektorene.

Dette er også tydeliggjort i Regjeringens plan for Norge, blant annet gjennom prosjektene Ungdomsløftet og En friskere befolkning. Vårt mål er å få ned sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet og sørge for at flere kommer inn og blir værende i arbeid.