Tromsø fikk forrige måned svar fra Landbruksdepartementet om at det ikke er lovlig å innføre boplikt etter Konsesjonsloven som virkemiddel mot at helårsboliger brukes til kontinuerlig korttidsutleie. …

Tromsø fikk forrige måned svar fra Landbruksdepartementet om at det ikke er lovlig å innføre boplikt etter Konsesjonsloven som virkemiddel mot at helårsboliger brukes til kontinuerlig korttidsutleie.
Hvordan mener regjeringa at det er mulig å skille mellom at helårsboliger brukes som fritidsboliger og at de brukes til kontinuerlig korttidsutleie når opplysninger om dette ikke fremgår av noe register, og hvordan vil departementets vurdering påvirke kommuner som allerede har fått innført boplikt og samtidig har omfattende turisme?

Tromsø kommune sendte 12. september 2025 en henvendelse til Landbruksdirektoratet med fire ulike spørsmål knyttet til lovligheten av å innføre såkalt boplikt i Tromsø for å få bukt med de utstrakte problemene med korttidsutleie av boliger. Korttidsutleie har lagt svært kraftig press på leiemarkedet i byen, og det fortrenger slik ordinære beboere. Videre kan omfattende korttidsutleie forringe hele nabolag og strøk.
Henvendelsen ble 9. januar 2026 oversendt Landbruks- og matdepartementet, og 14. januar fikk Tromsø svar fra departementet. Departementet skriver blant annet:

“Etter Landbruks- og matdepartementets syn er det uansett valg av utleieform og omfang ikke tale om en bruksendring fra helårsbolig til fritidsformål. Regelen i konsesjonsloven § 7 får dermed ikke anvendelse ved korttidsutleie.“

I offentlige registre fremgår det imidlertid ikke hva boliger brukes til, og det finnes ikke aggregert statistikk for dette. Det fremgår kun hvorvidt en bolig har folkeregistrerte beboere eller ikke.
En kommune anmoder om å få innføre boplikt basert på at mange helårsboliger ikke har folkeregistrerte beboere og dette av kommunen vurderes som et problem.
Det er uklart hvordan Landbruksdepartementet overhodet mener at det er mulig å gjøre en vurdering knyttet til hva slags formål boligene i stedet brukes til all den tid det ikke finnes offentlig statistikk for dette, og det er derfor ønskelig at ministeren utdyper hvordan det er tenkt at slike vurderinger skal kunne gjøres.
Videre er et spørsmål i luften hvordan departementets vurdering vil kunne påvirke kommuner hvor det allerede er innført boplikt.
For eksempel er Røros blitt et av våre store turistreisemål. Boplikten ble i sin tid innført fordi mange boliger i Bergstaden sto tomme. Men det er åpenbart at hvis denne delen av kommunen ikke hadde hatt boplikt i dag, så ville kontinuerlig korttidsutleie gjennom AirBnB vært en vel så stor trussel.

I sin begrunnelse har representanten vist til at Landbruks- og matdepartementet i brev datert 14. januar 2026 til Tromsø kommune uttaler at regelen i konsesjonsloven § 7 om å innføre forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ikke får anvendelse ved korttidsutleie. Representanten viser til at det ikke foreligger offentlige registre som viser hva boligen brukes til, og ber meg derfor om å utdype hvordan departementet mener at det er mulig å gjøre en vurdering knyttet til hva slags formål boligene i stedet brukes til. Representanten ber også om en redegjørelse for hvordan departementets standpunkt kan påvirke kommuner som allerede har innført lokal forskrift etter konsesjonsloven.
Jeg har forståelse for at det kan oppstå ulemper både for kommunens innbyggere og for kommunene selv som følge av at helårsboliger blir brukt til korttidsutleie. Departementets uttalelse viser at det ikke er adgang til å innføre forskrift i en kommune fordi om korttidsutleie oppleves som problematisk. Lokal forskrift etter konsesjonsloven kan bare innføres når det er nødvendig for å hindre at helårsboliger blir brukt til fritidsformål. Reglene har følgelig ikke som formål å regulere korttidsutleie, en utleieform som både kan dekke næringsformål og andre formål. Det er viktig å være klar over at uttalelsen til Tromsø kommune bare gjelder adgangen til å innføre forskrift, ikke hvordan forskriften kan håndheves i den enkelte kommunen.
Reglene er etter mitt syn heller ikke, som representanten vel er inne på i sin begrunnelse, egnet til å regulere korttidsutleie på en hensiktsmessig måte. En årsak til det er at konsesjonsplikten oppstår ved overdragelse av eiendommen, dvs. at konsesjonskontrollen forutsetter at boligen skifter eier. Det kan da oppstå to situasjoner: Der det er innført lokal forskrift, har den som kjøper en helårsbolig plikt til å søke konsesjon hvis planen for kjøpet er å bruke eiendommen til et annet formål enn helårsbolig. Kommunen kan da avslå eller tillate dette. Hvis kjøperen på den annen side oppgir at formålet er å bruke eiendommen som helårsbolig, men hvor ingen innen ett år registreres som bosatt på eiendommen i henhold til lov om folkeregistrering, kan kommunen velge å forfølge saken som et regelbrudd. Vurderingen skjer i etterkant av ervervet. Kommunens oppfølging består i å avklare om noen i henhold til folkeregisteret er registrert bosatt på eiendommen.
Representanten etterlyser også mitt syn på hvordan kommuner med lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven blir påvirket av departementets uttalelse. Jeg vil presisere at avgjørelsen av om konsesjon skal gis eller avslås beror på et fritt skjønn, og at vurderingen ligger til kommunene selv. Innenfor den rammen loven gir i dag har jeg tillit til at kommunen tar stilling til konsesjonssøknader og til eventuelt mislighold på en forsvarlig måte.